Jeg kjenner ingen skogeiere som ikke er glad i skogsnatur. De elsker skaugen som folk flest, koser seg i skaugen, jogger, fisker og plukker bær osv. Som alle oss andre er også skogen terapi for dem. Men de er også ansvarlige forvaltere av skogen sine.

For litt siden skrev debattredaktøren Stina Håkensbakken i OA en kommentar rundt hogsten ved folkestien på Vind og i Øverbymarka der skriver hun «Store, svale områder er forvandlet til forblåst stubbemark. Landskapet er totalt forandret, i likhet med opplevelsen av det.»

At dette får oppmerksomhet forstår jeg godt, men at en ansvarlig redaktør i OA skriver dette, stiller jeg meg undrende til. Det er slik at når skogen blir hogstmoden bør den hogges, det er også grunneiers måte å ta ansvar for skogen og samfunnet på. I de norske skoger hugges litt over 1 prosent av den produktive skogen hvert år. Det å produsere et tre som gir oss fornybare produkter som ved, planker og så videre som i stor grad erstatter bruk av olje, kull og gass (fossil energi), tar fra 70 til 130 år for å vokse seg til hogstmoden skog. Skal skogen og fotosyntesen være en del av klimaløsningen sammen med vannkraft, sol og vind, må vi hogge skogen på de arealene som det drives skogbruk på. Også flatehogst er en av måtene å gjøre dette på. Flater kommer også naturlig, som ved vinnfellinger slik som etter stormen 19. november i 2021. Utfordringen med disse er at vi på forhånd ikke vet hvor de kommer.

Som jeg ser ut fra artikkelen er debattredaktøren også klar over at skogbruk er næring, men bærer preg av innstillingen om: «ikke driv med dette der jeg jogger». Jeg forstår at det er en brutal opplevelse og vekker følelser for noen å oppleve en nyhugget skog (Hogstflate), der du i lengre tid har, jogget og opplevd skogens idyll. Men jeg er helt sikker på at i dette tilfelle som ellers i skogbruket vil skogeier plante igjen arealene og rydde alle stiene etter hogst. Da vil det i løpet av ganske kort tid av et tres alder, vokse opp igjen ny skog, som igjen oppleves frisk og sunn, Å gir rekreasjon for menneskene som bor rundt skogene. De vil oppleve at det blir både blåbær og etter hvert kanskje bringebær å plukke. I tillegg kan en gammel stubbe, rester etter hogsten, bli et sted å sitte ned, nyte matpakka mens de høre fuglekvitter og nyter skogen ro.

Jeg mener at et aktivt godt drevet skogbruk bidrar til folkehelse, det bidrar til tilgjengelighet gjennom skogsbilveinettet, som igjen gir rekreasjon, opplevelser og samtidig bærekraftig økonomi for både skogeier og samfunn.

Til slutt til deg. Du er ikke rar som opplever flatehogst som brutal. Men du skal vite at skogeier er også mennesker som elsker skogen, nikker og hilser til forbipasserende. Skogeierne kan sikkert bli bedre til å informere om bærekraftig skogbruk og hvorfor de driver med flatehogst, og jeg mener at de jobber hver dag for å bli bedre til å forvalte skogene sine.

Ikke slutt å bruke skogen som rekreasjon og turområde. Om litt vokser det opp ny skog, blåbær, bringebær og om 100 år er det en ny fullvoksen skog, klar til å hugges, som vil erstatte fossil energi.