Gå til sidens hovedinnhold

Jobber til folket – og folk til jobbene

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det foreligger ferske SSB-tall på folketallsutviklingen i ulike deler av Norge. Det er ikke lystig lesing for Innlandet, verken bakover eller fremover – vi kommer svært dårlig ut på folketall. Trenden er tydelig og har vært det i flere tiår – og særlig de siste tjue årene. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum legger – ikke uventet men likevel trist – skylden for utviklingen på Høyre- og Frp-regjeringen. Jeg savner perspektiv – tanker om årsakssammenhenger og forslag til løsninger fra Vedum. Det fortjener Innlandet!

Forskere deler Norge inni seks såkalte sentralitetskategorier. Kategori 1 er mest sentralt beliggende kommuner mens 6 er mest usentralt beliggende. Av Innlandets kommuner er nesten 60 prosent i kategori 5-6 og tar vi med kategori 4 er det 75 prosent. Folketallsutviklingen i Innlandet har over lang tid vært nedovergående og alderssammensetningen tilsvarende kritisk med en stadig større andel eldre, og tilsvarende færre yngre i «produktiv» alder. Med andre ord en selvforsterkende utvikling!

Verdiskapingen i de minst sentrale strøkene har økt under borgerlig regjering – forskingen er tydelig på det. Borgerlige partier er opptatt av gode rammevilkår for nærings- og arbeidslivet – både det offentlige men ikke minst det private. Vi må ha skatteinntekter fra privat næringsliv for å finansiere offentlig tjenesteproduksjon og god velferd i alle kommuner. Offentlige sektor er avhengig av en sterk privat sektor.

Utflytting og etablering av statlige arbeidsplasser har Høyre i regjering ikke bare snakket om, men faktisk levert på. Ikke i tilstrekkelig grad i forhold til målsettingen. Det skyldes ikke minst at det er sterke motkrefter innen blant annet fagbevegelsen – det vil Sp igjen måtte forholde seg til i en rødgrønn regjering. Høyre vil fortsette å arbeide for desentralisering av statlige arbeidsplasser.

Vedum snakker mye om fortiden og lite om realitetene – både de nåtidige og de fremtidige. Primærnæringene sysselsetter stadig færre på grunn av teknologisk utvikling – det er en realitet. Våre barn utdanner seg til jobber innen andre sektorer fordi dagens samfunn – også distriktene - trenger folk i disse. Utfordringen er at ungdommen i for stor grad velger å bosette seg i mer sentrale strøk. Det er dette som er den faktiske utfordringen. Sentralisering er en mega-trend, ikke en politisk målsetting for noe parti – tvert imot.

De fleste partier er opptatt av levende lokalsamfunn i hele landet. Vi har over mange år på tvers av partigrenser hatt mål om å styrke næringslivet med en klar formening om at flere arbeidsplasser vil øke folketallet, også i distriktene. Men utfordringen er etter hvert snudd opp-ned. «Folk til jobbene» er etter hvert en større utfordring enn «jobb til folket».

Nøkkelordet er bostedsattraktivitet. Hva skal til for at ungdommen vil bo andre steder enn i storbyene? Det går det an å forske på og å finne ut av – ved å spørre ungdommene selv.

Urbane kvaliteter med gode tjenestetilbud kombinert med nærhet til naturen og et lavere kostnadsnivå er viktige momenter som ungdommen nevner. Distriktskommuner har en særskilt viktig rolle som samfunnsutvikler og tilrettelegger for bostedsattraktivitet. Men 46 kommuner i Innlandet der størsteparten har store utfordringer på folketallet, kan ikke hver for seg få til utvikling av de kvaliteter ungdommen etterspør. Det må man jobbe sammen om.

Vedum og Senterpartiet sentralt har i årevis motarbeidet kommunesammenslåinger, til tross for at svært mange stødige Sp-ordførere i små kommuner eksplisitt ytrer at det trengs. Regionalt og interkommunalt samarbeid har økt enormt de senere årene – som alternativ til kommunesammenslåing. Ansvaret for samfunnsutvikling med særlig fokus på utvikling av bostedsattraktivitet må derfor falle tungt på disse samarbeidskonstellasjonene. Det kan være utfordrende – for alle kommuner ønsker å ha sitt eget senter!

«Sentralisering er imidlertid ikke noen naturlov. Tvert imot! Hvis vi vil, kan vi utvikle hele det vakre landet vårt. Vi kan gi hver eneste en av oss frihet og mulighet til å bo og jobbe der vi vil. Til å skape et godt liv for våre familier - der vi selv ønsker», sier Vedum. Nettopp – vi lever i et fritt land. Ungdommen reiser dit de vil. Da får vi begynne å gjøre oss tiltrekkende for disse – det gjør vi best med å snakke realiteter, være positive og løsningsorienterte, samarbeide med naboene og fremfor alt å handle!

Kommentarer til denne saken