Administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge, viser til at FNs klimapanel etterlyser mer skogplanting og bedre utnyttelse av treproduktene. Men det vi trenger er mer naturskog, ikke flere treåkre. At man planter trær er ikke ensbetydende med at man planter skog. Varierte skoger er sunne skoger – rustet for et klima i endring. Tette, ensartede plantasjer slik man får etter en flatehogst, er mer sårbare i møte med vær og skadegjørere enn skoger med større variasjon. En natur med et høyt biologisk mangfold, velfungerende økosystem og naturlige karbonlager er en forutsetning for at menneskeheten kan tilpasse seg klimaendringene. Dette kan vi alle, også Norges Skogeierforbund, lese om i rapporten «Klimaendringer og påvirkning på økosystemet skog».

FNs klimapanel sier at bedre forvaltning, vern og restaurering av skog, myr og andre økosystemer er viktige tiltak som bør oppskaleres snarest. Klimapanelet etterspør med andre ord styrket skogforvaltning, ikke økt skogbruk, og definitivt ikke flatehogst av gamle naturskoger med stort artsmangfold. Over 80 % av karbonet i de boreale skogene finner vi i jordsmonnet. Et karbonlager som lekker ut ved flatehogst. Dette karbontapet er så stort at bestandsskogbruket ikke går i pluss før skogen allerede er hogd på nytt. Selektive hogstformer er et kompromiss som reduserer karbonutslippet og ivaretar i større grad biologisk mangfold.

Bedre utnyttelse av treproduktene er topp, altså at man utnytter hver tømmerstokk bedre når tømmeret først er hogget, men det betyr ikke at vi må hogge mer av skogarealet. Skogarealet er allerede i smuler. 3/4 av skogene er allerede flatehogd og erstattet med treplantasjer, mens snaue 3 % er forskånet fra intensiv hogst, og derfor kvalifiseres som reell skog, det vi i dag kaller gammelskog. Det er på disse smulene 84 % av de trua skoglevende artene nå må klare seg på, for de er nemlig helt avhengig av gammelskogen. Så ja, vi må utnytte treproduktene bedre og vi må bli mer bevisst vårt eget forbruk, også med hensyn til vårt forbruk av natur.

Mer skog må vernes, miljøstandardene for det øvrige skogbruket må forbedres og hensynet til flerverdiene, slik som friluftsliv, folkehelse og artsmangfold må styrkes. For hundremetersskogen MÅ ikke hogges Skorge. Noen ganger skylder man faktisk framtidas generasjoner å ta hensyn til flerverdiene. Det vil si at hensynet til miljø og friluftsliv stedvis står såpass sterkt at skogen bør få stå, slik at barn kan klatre og vi voksne kan vandre, slik at administrerende direktører også kan puste skogluft, slik at karbon kan lagres og naturmangfoldet kan leve. Gleden er stor når man leser at interessen øker for selektive hogstformer nær tettstedsnære områder og at hensynet til miljø og friluftsliv forbedres.

Forbedringspotensialet er derimot fortsatt stort og fortjener derfor å bli kritisert, slik at skognæringen også vet hvor skoen trykker. Kritikk skal omfavnes, ikke slås ned på. Særlig når det gjelder inngrep i familiers «Backyard». Først når naturen og folkehelsen får en likeverdig plass ved bordet, kan vi snakke om verdiskapning til det beste for samfunnet.