Jo Nesbø om bassisten fra Skreia i «Kniv»: – Har jeg varslet virkelighetens Bjørn Holm om hvordan det går?

I sin 12. bok og rykende ferske bok om Harry Hole, «Kniv», tar Jo Nesbø for seg brutale og intime drapsmåter, og lar sin helt oppleve det aller verste og mest brutale. - Det er et perverst fag, sier krimforfatteren.

I sin 12. bok og rykende ferske bok om Harry Hole, «Kniv», tar Jo Nesbø for seg brutale og intime drapsmåter, og lar sin helt oppleve det aller verste og mest brutale. - Det er et perverst fag, sier krimforfatteren. Foto:

Av

– Jeg utøver et perverst fag med drap som underholdning, sier Jo Nesbø. Som kan våkne opp om morgenen og tenke «nå har jeg funnet en utrolig effektiv og finurlig måte å drepe et menneske på».

DEL

– Når det er en god start på dagen, da tenker du at du har et lett perverst yrke, sier han.

Metoden som går igjen i hans nyeste roman er – med ett spektakulært unntak – knivdrap. Så er da også tittelen på nyeste Harry Hole-bok, som slippes torsdag, nettopp «Kniv».

Intim drapsmåte

– Jeg drev egentlig med research til noen andre greier, sier Jo Nesbø, som «alltid skriver på noe», når han skal forklare hvordan han valgte akkurat denne måten å la noen drepe på:

– Derfor leste jeg et par bøker av et par amerikanske psykologer, som tok for seg menneskers mentale sperrer mot å drepe. Der sto det om hvorfor knivdrap ikke bare er fysisk vanskelig, men også mentalt mye vanskeligere på grunn av intimiteten – det å måtte være så nær et annet menneske.

Når tematikken i boken handler nettopp om intimitet og om nære relasjoner, og om drap, så «ble kniven som drapsvåpen et bilde på det», forklarer Jo Nesbø.

– At jo nærmere vi kommer et menneske, jo vanskeligere er det å drepe det. Så lenge du kan demonisere eller umenneskeliggjøre en person, er det lettere, sier han tilsynelatende kyndig – og legger ut om det han lærte av å lese psykologenes beretning om hvordan soldater i nyere konflikter er mer «effektive», kontra for eksempel andre verdenskrig, takket være treningsmetoder.


ROMAN-HOLM: Bjørn Holm fra Skreia er Harry Holes kompanjong i noen av bøkene skrevet av Jo Nesbø, men nå spørs det om det går mot slutten.

ROMAN-HOLM: Bjørn Holm fra Skreia er Harry Holes kompanjong i noen av bøkene skrevet av Jo Nesbø, men nå spørs det om det går mot slutten. Foto:

Mest brutal

Allerede før leserne fra torsdag av kan gi seg i kast med «Kniv», som slippes i et førsteopplag på 200.000 bøker, vet de at forfatteren er mer brutal mot sin romankarakter enn noensinne tidligere. Det lovet Nesbø i en filmsnutt på Facebook-siden sin.

– Historien om Harry skulle ikke slutte med at han er en lykkelig gift lærer som bor i Holmenkollåsen! sier Nesbø med en god latter, og sikter til der han sist forlot sin helt, på tampen av «Tørst» fra 2017.

– Jeg tror nesten leserne skjønte at isen knaket faretruende under ham da han var så lykkelig. I «Kniv» er han tilbake der han startet og kanskje enda litt lenger ned: Han er på fylla igjen, sparket ut hjemmefra, har mistet jobben, fått stilling der hans tidligere underordnede Katrine Bratt er hans nye sjef, har flyttet inn i en leilighet i samme gård som i begynnelsen av bøkene. Men når du tenker at ting ikke kan bli verre, da går det virkelig til helvete, lyder Nesbøs kjappe oppsummering av opptakten.

Les også:

En tragedie

Han trekker sammenligningen til «Macbeth», Shakespeare-klassikeren som han sa ja til å nyomskrive for vår tid for et britisk forlag.

– Stykket heter egentlig «The Tragedy of Macbeth», akkurat som serien om Harry Hole på mange måter er «Tragedien om Harry Hole». Det er en indre logikk og gravitasjon som gjør at historien skal dit, sier Nesbø, som sier at Harry Holes dype fall ikke var inspirert av arbeidet med Macbeth-boken. For allerede tilbake da han skrev «Rødstrupe» – Harry Hole-bok nummer tre fra 2000 – hadde han nemlig langtidsplanen klar for Harry.

– Slike fortellinger som min er selvfølgelig et produkt av forfatterens fantasi. Men den fantasien er igjen bygd på en tradisjon tilbake til Bibelen så vel som «Macbeth», som har påvirket flest hardkokte krimhelter – og skurker – siden andre verdenskrig, sier Nesbø og nevner så vel Scarface og Don Corleone som Walter i «Breaking Bad».

– Harry Hole er også klart påvirket av «Macbeth», selv om jeg ikke visste det da jeg begynte å skrive bokserien. Det kom mer som en indirekte påvirkning. Skildringen av antihelten, protagonisten som er i grenseland til å bli antagonist, har du hos Macbeth – og hos Harry.

Les også:

«Please don't kill Harry»

Da Jo Nesbø lovet å være slemmere enn noensinne mot Harry, svarte mer eller mindre bekymrede lesere – svært mange av dem kvinner – med nervøse bønner om «please don't kill Harry» (Eileen fra New York) og «hasn't Harry suffered enough» (Rosemary fra New Zealand). Hva tror han om denne dragningen mot å lese om drap?

– Det kan nok delvis handle om at vi er fjernt fra det. Men ser du på et av verdens mest voldelige samfunn, det amerikanske, så er det et samfunn hvor populærkulturen og litteraturen inneholder veldig mye vold, sier Nesbø. Og påpeker hvordan en amerikansk psykiater, Theodore Nadelson, i boken «Trained to Kill: Soldier at War», hevder at vi har en fascinasjon for og dragning mot vold.

– Da jeg studerte økonomisk historie, ble det sagt at alle kriger hadde økonomiske motiver. Men samtidig argumenterer andre historikere for at noen kriger virker som om de er startet av ren eventyrlyst og blodtørst og krigslyst. At det er noe i oss som liker vold, at det ikke er forbeholdt psykopater. En liten del, legger Nesbø til.

Les også:

Mer enn underholdning

Nesbø sier han betrakter seg selv om en underholdningsforfatter, men at han «likevel prøver å skrive om noe som handler om noe mer enn akkurat drap».

– Når du skriver en klassisk «who dun it», som Harry Hole-bøkene er, så er det et fascinerende spill: En slags interaktiv lesing i form av en uuttalt avtale mellom leser og forfatter. Jeg får lov til å manipulere leseren, som samtidig vet at når noen beskrives som for slem eller for snill, er det et tydelig signal. På en måte er det en overfladisk, teknisk sudokuøvelse med leseren. Men det gir likevel et slags rammeverk som du kan bruke til å fortelle en annen fortelling, om karakterene. Eller for å si det pretensiøst: Om den menneskelige tilstanden.

Karakterene er ofte inspirert av noen han kjenner, eller har møtt. Jo Nesbø sier Harry Hole-bøkenes skikkelser er «hentet mer fra virkeligheten enn fra fiksjonen». Han bruker Bjørn Holm som eksempel – Harry Holes kollega og nære venn fra tidligere bøker.

– Da tar du en sakesløs bassist fra Skreia, og bruker ham som fysisk utgangspunkt. Så bygger du karakteren derfra ved å gi ham andre egenskaper, sier Jo Nesbø, og blir brått litt usikker:

– Har jeg varslet virkelighetens Bjørn Holm om hvordan det går?

En kort telefon til bass-Bjørn Holm bekrefter det:

– Niks, ingen peiling. Kan det bli for sterkt for bok-Bjørn Holm, kanskje? Heldigvis er det ganske lett å skille mellom krimteknikeren og meg sjøl, sier han og lurer på om han tør kjøpe boka for å finne det ut.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags