Næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen Skog, Yngve Holth, skriver i et innlegg 5. juli at det ikke er dokumentert at Norge er inne i en radikal naturkrise, og at han ikke kan se at det haster med tiltak. Dette er en påstand som i beste fall vitner om uvitenhet.

For om Holth hadde fulgt med de siste årene, hadde han fått med seg den solide dokumentasjonen han nå etterlyser. Ta for eksempel Artsdatabankens siste evaluering av norsk natur. Her konstaterer fagfolk at hele 21 prosent av vurderte arter og 44 prosent av naturtyper er i så dårlig forfatning at de havner på rødlista. Dette gjelder også «vanlige» arter som villaks, piggsvin, ramsløk, gråmåke og villrein. WWFs Living Planet Report fra 2020, som også omfatter en rekke arter i norsk natur, fastslår at nedgangen i dyrebestander globalt har vært på 68 prosent siden 1970, og at en slik massedød ikke har funnet sted siden dinosaurene døde ut for 66 millioner år siden. Ifølge FNs naturpanel er om lag én million arter truet av utryddelse.

Både Artsdatabanken og Living Planet Report konkluderer med at den største trusselen mot naturen er arealendringer. Stadig mer natur må vike for nye motorveier og større hyttefelt. Intensivt jord- og skogbruk gjør kulturlandskapet og skogen fattigere, og overfiske og bifangst utgjør en stadig større trussel mot sårbare fiskearter. Det er et tydelig tegn på at vi står midt i en akutt naturkrise, og at vi trenger umiddelbare tiltak, også i Norge.

Heldigvis anerkjenner Holth at vi har en klimakrise og viser til klimaendringene som i stor grad vil påvirke de norske skogene i tiden framover. Nylig gjorde vitenskapskomiteen for mat og miljø en omfattende vurdering av dette, og fastslo at det beste tiltaket for å møte klimautfordringene er å gjøre skogene mer robuste gjennom økt variasjon i treslag, plante- og dyreliv og alderssammensetning. Vi må rett og slett få tilbake mer av naturmangfoldet vi hadde i skogen før vi begynte med dagens intensive skogbruk.

Men naturkrisen rammer ikke bare skogen. Naturen med sine ressurser er grunnlaget for både den globale, nasjonale og lokale økonomien, og når vi bygger den ned bit for bit, påfører vi oss selv en stadig større risiko for å miste disse ressursene. Verdens økonomiske forum har beregnet at naturen yter tjenester, som for eksempel pollinering og flomvern, for svimlende 120–145 tusen milliarder dollar årlig. En ødelagt natur vil i verste fall gi en ødelagt økonomi og stor usikkerhet for samfunnet. Dette er noe både næringslivet og folk flest må ta innover seg i stadig større grad.

At regjeringen nå har nedsatt et eget utvalg for å se nærmere på naturrisiko, viser at naturkrisen ikke bare er noe miljøbevegelsen snakker om. Det er også noe våre beslutningstakere tar på alvor. I motsetning til Holth ønsker vi dette utvalget velkommen, og ser fram til å høre deres anbefalinger slik at vi kan ta bedre vare på naturen og vårt felles ressursgrunnlag, til glede for oss alle.