Gå til sidens hovedinnhold

Jerven - det stille rovdyret

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Felles for oss sauebønder er at vi grugleder oss til lammingstida. Da er vi i fjøset både dag og natt. Lam må hjelpes til verden. Sauen må sees etter så alt er bra. Ei søye må behandles nesten som en toppidrettsutøver. Her skal det melkes godt så lammene får en god start i livet. Kanskje sitter vi på kne en sein nattetime for å hjelpe et lam til å finne spenen. Er det ei søye som har bare ett lam, har vi nok en trilling vi kan adoptere inntil henne. Det beste er jo når to lam kan følge mora på beite.

Liv og død kommer tett på i lamminga. Mange nye liv ser dagens lys. Samtidig vil det også være lam og søyer som blir syke og dør. Slik er livet i sauefjøset om våren. I fjøset har vi kontroll og følger tett med hvordan det går. Snart er det tid for beite. For mange av oss gir det en vond følelse i magen. Hvordan vil det gå i år? Kommer gromsøya hjem med begge lammene? Utmarksbeite er en fantastisk ressurs. Sommeren igjennom har vi jevnlig tilsyn med dyra våre. Områder med en del rovdyrplager har ofte en ansatt gjeter som er ute for å følge med i beiteområdet. Sau som blir tatt av jerv er ofte vanskelig å finne igjen. De gjemmes i steinura eller graves med i myra. Mange av de dyra som er tatt finner vi aldri igjen. For å få erstatning må vi dokumentere at jerven har tatt sauen. Sommeren igjennom bruker vi mye tid og krefter for å finne igjen kadaver. Økonomisk er vi helt avhengig av å klare å finne igjen døde sauer som er så ferske at det går ann å være sikker på at jerven har tatt dem.

I flere år har vi hatt mange flere jerveynglinger enn vi er forpliktet til. Godt over halvparten av de husdyra som blir tatt av rovdyr i vårt område blir tatt av jerv. Fjellområdene jerven holder til i om vinteren er så utilgjengelige at vi har ikke mulighet til å klare å ta ut de dyrene vi har fått lov til. Spesielt i fjellene mot vest er det svært vanskelig å ta seg fram midtvinters. Som jo er den tiden på året vi har lov til å skyte jerven. Kun 2 av 12 klarte vi å ta ut i gamle Oppland i vinter. Og når jaktperioden er over spores det jerv mange steder mye nærmere bygda. Slik er det, år etter år. Enkelte bønder har svært store tap, år etter år. Dette blir kamuflert i den store statistikken som løfter tallene opp i større områder. Da blir skjebnen til de husdyra som går der det er mest jerv usynlig.

Forvaltningen av jerven kan ikke baseres på frivillighet og dugnadsinnsats. Staten må ta ansvar og bruke både folk, snøscooter og helikopter for å regulere bestanden ned på bestandsmål. Vi makter ikke dette her. For oss som skal leve av sau og beitebruk oppfattes det som om vi blir gjort narr av. Det kommer stadig nye kjepper i hjulene for å hindre uttak av jerv. Når vi nå får beskjed om at det er vanskelig å ha nok veterinærbistand slik at det dessverre ikke kan prioriteres ekstraordinære uttak her hos oss, oppleves dette som enda et forsøk på trenering. Våre stortingspolitikere må følge opp dette.

Her vedtas det bestandsmål som Miljødirektoratet bare skalter og valter med akkurat som de ønsker selv. Rovviltnemndene blir maktesløse. Her bes det om målretta uttak i beiteområder som har dokumentert svært store tap til jerv år etter år. Men igjen blir vi satt ut på sidelinjen. Det er ikke måte på hvor vanskelig det er å få tatt ut noen dyr i disse områdene, selv med helikopter. Så det er kanskje ikke noe rart om vi ikke klarer det på dugnad i disse vegløse fjellområdene.

Jerven er desidert den største skadevolderen vi har på utmarksbeite. Det er på tide å ta grep nå slik at husdyra våre kan få gå i fjellet hele beitesesongen. Bestandsmålet for jerv i hele landet er 39 ynglinger. I 2017 hadde vi 40. Det siste året har det vært over 60 ynglinger, noe som utgjør i underkant av 400 jerv. Dette går feil vei.

Beitedyra våre sørger for å lage mat ut av gras. Beiting er avgjørende for det biologiske mangfoldet. Hundrevis av arter er på rødlista på grunn av manglende beiting. Saueholdet er en viktig, men sårbar næring i mange distrikter. Ekstraordinære tiltak MÅ settes i verk nå. For at jervebestanden skal komme ned på bestandsmålet må lisensjakta effektiviseres med bruk av flere hjelpemidler. Statens Naturoppsyn må få i oppdrag å ta del i jervejakta. De må settes inn for å ta ut mer jerv i siste del av lisensfellingsperioden når vi ser at det blir vanskelig å fylle jervekvota. Våre stortingspolitikere må ta makta over rovviltforvaltninga tilbake.

Kommentarer til denne saken