Det er mange kommuner som i dag har strekninger som er trafikkfarlige for sine innbyggere som er mjuke trafikanter. I kommunene er det som regel et stort ønske om å få utbedret disse strekningene, særlig i nærheten av skolene våre.

Slik er det også flere av i Gjøvik, blant annet ved Lundstein skole. Men så var det eierforholdet til vegen som går forbi skolen da. Vegen forbi Lundstein er fylkeskommunal veg. For å bli med på utbedringstiltak her, må gang- og sykkelvegen derfor stå på den fylkeskommunale investeringslisten – og være prioritert fra kommunen sjøl. Det var ikke strekningen ved Lundstein ved revisjonen i 2017/2018, men den var med ved revisjonen i november 2019. Dette førte til at fylkeskommunen la inn sju millioner kroner til midler i 2025 i handlingsprogrammet for perioden 2022 til 2025. Det er bra, men det er samtidig lang tid å vente. Derfor er jeg glad for at vi har fått gjennomslag for å være med å starte opp arbeidet med regulering av en mer trafikksikker skoleveg.

Vi har derfor vedtatt at inntil 2 millioner kroner skal brukes som bidrag i de tre pågående private reguleringsarbeidene ved Lundstein skole. Midlene fordeles til planarbeidene for Lundstein, Skikkelstad og Kollstoppen.

Det er nemlig også slik, at fylkeskommunen – som vegeier – krever at de som ønsker å etablere boligfelt, også må sørge for gang- og sykkelveg. Men for at det skal bygges gang- og sykkelveg, må de altså være prioritert fra fylkeskommunens side i deres egne handlingsplaner. Dermed blir ofte dette stående i stampe, noe som er svært beklagelig. Første mulighet for å påvirke nytt handlingsprogram i fylket er i 2025.

Strekningen som vi fra Gjøvik kommune har hatt på topp «i alle år», Åsvegen, har aldri nådd opp i fylkets prioriteringer. Jeg er helt enig med Dag Lunder i at denne strekningen er svært trafikkfarlig for både gående og syklende. Men i og med at vegen er fylkeskommunal, så er vi som kommune fratatt noen påvirkningsmulighet til å gjøre noen utbedringer her på egen kjøl. Det er i det hele tatt vanskelig å få gjort noe langs de fylkeskommunale vegene, med mindre de står på lister over tiltak som skal gjøres. Det er i og for seg ikke vanskelig å skjønne – all den tid vi hver for oss vil ha kontroll over hva som skjer med det vi eier. Dessuten handler jo dette også videre om kostnadene knyttet til drift, vedlikehold og brøyting.

Likevel har jeg lyst til å utfordre systemet på måten vi tenker trafikksikkerhet på i dag. Jeg oppfatter at kommunene i dag ikke kommer seg videre, fordi det er knapphet på ressurser i fylkeskommunen. Sjøl om det ikke flyter over av mjølk og honning i kommunesektoren heller, mener jeg imidlertid at kommunene må få anledning til større råderett over gang- og sykkelvegtiltak på strekninger som ligger tett inn på egne skoler. Lundstein er bare ett eksempel. Ved Redalen skole er det heller ikke noen god trafikksikkerhet i dag, ei heller langs Mjølkevegen ved Grande skole.

Det må gå an å få til et regelverk om dette for å kunne gjøre skoleelevene våre enda tryggere enn i dag, selv om det er en annen eier på vegstrekningen forbi skolen. Jeg tenker en kommune må kunne forskuttere investeringene – og også ta hånd om drift og vedlikehold av den samme strekningen. Kommunale gang- og sykkelveger må derfor også være et parameter i fordelingen av midler som fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene i fremtiden.