Gå til sidens hovedinnhold

Jeg har havna utpå igjen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er bare å beklage, men nå er jeg virkelig ute å kjøre, etter nærmere 35 år uten denne avhengigheten. Jeg har hele tiden tenkt at dette her skal jeg klare å avstå fra. Virkelig unngå å havne utpå igjen, men vipps, så var det gjort.

Jeg ble nok hektet allerede i 7-8 års alder, og det var faktisk foreldrene mine som pushet meg. Og senere var det lærerne på skolen som tok over og pushet meg. Tro det eller ei. Den gangen var jeg nok på kjøret til jeg var ca. 15 år tenker jeg. Men så kom jeg meg ut av det, og fikk andre interesser. Så i hele 35 år har jeg klart å holde meg. Til jeg nå sprakk, og det skikkelig.

En eller maks to sprekker har jeg hatt i løpet av de to-tre siste årene, men det ble aldri noe avhengighet av det. Det ga meg liksom ingenting. Gleden og nytelsen var forsvunnet. Men nå er jeg skikkelig utpå, ordentlig hekta. Og jeg klarer simpelthen ikke å slutte. Må bare ha mer og mer. Det er jo så utrolig herlig med alt dette hvite rene stoffet. Dessverre må man gjerne reise flere titalls mil for å få tak i ordentlig rent «pudder», men har man først gjort det så kan man nærmest bade i det, så mye finnes det av det. Så det er en sann fryd.

Noen ganger må det smøring til, men smører man rikelig så kan man få en skikkelig vidunderlig tripp, som man sent glemmer. Det er bare SÅ fantastisk herlig endelig å ha funnet igjen gleden av å gå på ski, i nylig oppkjørte «trikkeskinner» av noen skispor gjennom marka og oppe på snaufjellet. Hu hei, hvor det bærer av sted. Og i nedoverbakkene ropes det: «Tur væga! Folk i farta!» Ja, for du skjønte vel at jeg snakket om skigåing, ikke sant?

Kommentarer til denne saken