Jeg er sykepleier, et fantastisk yrke. Med verdens beste kolleger; sykepleiere, helsefagarbeidere, leger, renholdere, portører, kjøkkenpersonell og ikke minst dama på Narvesen. Alle på jobb med samme mål; gjøre en god jobb for pasientene. Samholdet og humoren som preger arbeidshverdagen på tvers av ulike yrker. Humor som noen ganger er på kanten, men som hjelper oss å overleve. Overleve dager hvor liv ikke står til å redde. Samholdet hvor alle er med å bidra og for å gi hver enkelt pasient en god behandling.

Det er nesten ett år siden uniformen ble byttet ut med vervet som fylkesleder i Norsk sykepleierforbund Innlandet. Dette betyr ikke at jeg har glemt. Glemt følelsen av maktesløshet, når oppgavene er for mange og vi er for få. Uansett hvor stort samholdet er, så rakner det. Fordi hver og en av oss har to til tre oppgaver som skulle vært løst nå. Oppgaver som er kritisk viktig for å gi nok behandling til pasientene.

For mange oppgaver til for få helsepersonell er på vei til å bli en del av hverdagen i kommuner og sykehus. Jeg kan bare stå inne for hvordan det oppleves for oss sykepleiere.

På sykehuset oppleves en grunnbemanning som er for liten til antall pasienter våre sykepleiere skal være med å gi en god nok behandling til. Sykepleierne opplever å stå alene med flere dårlige pasienter samtidig. Hvor det er vanskelig å prioritere for hver enkelt pasient har et behov som må dekkes her og nå.

På sykehuset opplever sykepleieren å ha for mange kritisk ustabile pasienter samtidig, hvor prioritering er umulig. Som oftest klarer vi å redde situasjonen. Pasientgruppen som merker det mest, er de som får beskjeden; du må vente fordi vi har dårligere pasienter vi må se til først.

Felles er maktesløsheten, for mange oppgaver som skal løses her og nå, med for få sykepleiere.

Vi er forpliktet av helsepersonelloven til å melde avvik. VI melder avvik, men på langt nær så mange vi burde.

Avvikene vi ikke melder, er ikke for å skjule. Dagene hvor maktesløsheten er stor, oppleves oftere og oftere. Maktesløsheten er en psykisk belastning fordi, det handler om det å ikke kunne gi god pasientbehandling. Jeg har selv tenkt at jeg skriver avviket i morgen, fordi jeg er utslitt. Dessverre ble avvik aldri sendt.

Når maktesløsheten blir stor, er det fordi vi balanserer på en knivsegg når det kommer til en kunnskapsbasert forsvarlig praksis. I en arbeidshverdag hvor grunnbemanningen blant sykepleiere er lav, og arbeidsbelastningen stadig økes på grunn av tøffe omstillingsprosesser i helseforetaket.

Vi melder avvik og kommer med forslag til forbedringer. Løsninger som kan være med på å gjøre pasientbehandlingen bedre. Dessverre opplever alt for mange av oss at avvikene blir lukket i form av diffuse og unnvikende svar. Avvikssystemet som skal avdekke, rette opp og forebygge feil pasientbehandling, oppleves som et system som ikke virker. Hvor høyt skal vi rope, for å vekke systemet som ikke virker?

Jeg er så drittlei av at ikke sykepleiere ikke blir hørt, når det gjelder kvalitet i pasientbehandling. Vi sykepleiere ønsker å gjøre en god jobb, i ett av verdens beste yrker.

Dette hindrer oss i å utføre god sykepleie til det beste for pasientene.

Norge har et av verdens beste helsevesen. Skal vi fortsette dette i fremtiden, må vi sykepleiere tas på alvor i avvikene vi melder. Løsningen på avvikene våre er enkel; vi trenger nok sykepleiere på jobb til å løse oppgavene på en god måte.

Skal helsevesenet ikke kollapse, må vi bli hørt. Vi overlever ikke i en arbeidshverdag med maktesløshet, det er ikke rekrutterende og det får oss til å forlate yrket.

Det er sendt to spørsmål til Helseministeren fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand (Sp) og Karin Andersen (SV). Bakgrunnen er nettopp at vi opplever økende samtidighetskonflikter som i verste fall kan gi fatale konsekvenser for pasientene. Innlandets har en aldrende befolkning, som i fremtidene vil ha sammensatte og komplekse sykdomstilstander.

Vi opplever at økonomien til sykehuset Innlandet blir straffet for en befolkningsvekst som går ned. For at befolkningen skal ha en likeverdig helsetjeneste som resten av landet, trengs det flere intensivsenger og Intensivsykepleiere for å sikre en god beredskap for å behandle de kritiske syke pasientene. Det trengs nok sykepleiere til å sikre god beredskap i akuttmottak. Og ikke minst flere sengeposter og nok sykepleiere til å ivareta pasientene.

Innlandets innbyggere fortjener et velfungerende helsevesen, hvor avvikene meldt fra sykepleiere blir hørt og tatt på alvor. For hvis ikke kollapser helsevesenet.

Bent Høie; gi oss et godt svar! Det er ikke bare vi sykepleiere som fortjener et godt svar. Innlandets befolkning fortjener et godt svar.