I media under pandemien og i forkant av lønnsoppgjøret er det mange historier om utslitte sykepleiere, og fagfolk prøver forgjeves å få fram hva det er som kan gjøres for å rekruttere og beholde denne livsviktige kompetansen. Med varierende hell drives det nå kamp i helsevesenet for å gjøre nettopp dette. Bak alle overskriftene og rundt om i hele helsevesenet finner vi stolte sykepleiere som ikke kunne tenke seg å gjøre noe annet, også blant de som etter hvert har måtte kaste inn håndkle å finne på noe annet.

Så, hva er det som gjør det så fint å være sykepleier? Jeg spurte mine medlemmer og svarene var like varierte som individene bak dem, noe som også gjenspeiler hvordan det er å jobbe som sykepleier rundt omkring i Norges land. Det er dog noen ting som går igjen og jeg tenker å trekke fram disse i dag, på den internasjonale sykepleierdagen 12. mai.

Varierte arbeidsoppgaver. Under utdannelsen blir vi både forelest i og trent opp i temaer som til sammen rommer et helt menneskes liv, ved god helse og ved uhelse. Hverdagen i praksis og i yrkeslivet gjør oss hele tiden bedre rustet til å hjelpe pasientene å få dekket grunnleggende behov, også når man ikke klarer det selv. Noe som også trekkes fram av stolte sykepleiere: vi er aldri ferdig utlært, i møte med pasienter og oss selv utvikler vi oss som mennesker og fagfolk. Denne ekspertisen utvikles gjennom hele yrkeslivet og blir med som gode refleksjoner i pensjonisttilværelsen.

Ett yrke som utvikler seg med tiden. Sykepleieren må hele tiden henge med på utviklingen, både den digitale, medisinske, sosiale og ellers i samfunnet. Tjenestene våre utvikler seg fort og uten pause, noe som utfordrer utdanningen, rollen og fagutøvelsen vår på daglig basis. Heldigvis har man med seg den helhetlige tenkningene her også. Sykepleieren må jobbe selvstendig i sin fagutøvelse, men det trekkes også fram av sykepleierne at noe av det fineste er muligheten til å også jobbe i team.

Tverrfaglig samarbeid. For en del av den konstante utviklingen får vi i møte med de andre profesjonene vi samarbeider med. Det oppleves meningsfylt for sykepleieren å være en del av dette, hvor man til sammen kan hjelpe hele pasienten og deres pårørende. Ingen er helhet alene, men sammen utgjør vi en helhetlig helsetjeneste som hele tiden må samarbeide bedre, raskere og mer spesialisert. På tvers av profesjoner, primær og spesialisthelsetjenesten.

Utdanningsmuligheter og mulighet for å jobbe hvor som helst i verden. Ett kjapt Google-søk forteller meg at det finnes om lag 80 videreutdanninger man kan ta som sykepleier. Du kan studere deg til doktorgrad om du vil. Og heldigvis, uansett hvor du er i verden trengs det sykepleie, noe som gir en muligheten til å i alle fall drømme om alle verdenshjørner, selv om de fleste av oss blir her vi er best kjent.

Det som derimot trekkes fram som det viktigste, som alle sykepleierne svarer er: Jeg er stolt av å kunne bruke mitt fag, min person og mitt yrkesliv til å hjelpe mennesker. Til å bidra til økt livskvalitet, lindre, redde liv, til å ta livet tilbake, til å tåle og komme ut av kriser og alvorlig sykdom.

I dag er det 202 år siden Florence Nightingale ble født, men hennes sitater om sykepleie er like relevante nå: «La oss aldri betrakte oss som ferdige sykepleiere ... vi må lære oss hele livet.» «Sykepleierskens ABC er å kunne tolke enhver endring som kommer over pasientens ansikt, uten at han må slite med å fortelle hva han føler.»

Gratulerer med den internasjonale sykepleiedagen alle sammen!