Gå til sidens hovedinnhold

Jeg er en ballerina jeg også

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Oktober er den internasjonale ADHD - Awareness Month. Måneden brukes til å øke bevisstheten rundt ADHD. Det deles informasjon i flere medier. I de siste årene har det skjedd en liten endring rundt temaet ADHD. Du ser det i samfunnet.

I september 2021 ble Wenche Foss ærespris delt mellom ADHD Norge og Herman Flesvig. Prisen skal gå til noen som i sterk grad kan identifiseres med Wenche Foss' livsglede og engasjement.

Vinner av Mental Helse sin Åpenhetspris 2021 er Lars Erik Lund, konserndirektør i Veidekke. Prisvinneren skal donere gavesjekken på 10.000 kroner til et veldedig formål som vinneren selv velger ut.

«Jeg ønsker å gi gavesjekken til ADHD Norge, en organisasjon som hjelper med å spre kunnskap om og forståelse for ADHD.» sier Lars Erik Lund.

Dette er viktig. Dette kan være med på å godkjenne oss som er mer fargerike, engasjerte og annerledes. Som føler mer, viser det tydeligere og kanskje tar mer plass enn andre. Men selv om det deles ut priser og annerkjennelser er det mange, spesielt jenter med ADHD uoppmerksom typer, som sliter med å godta seg selv som den vakre blomsten de er.

Mange barn har levd og lever i et liv der den naturlige reaksjonen de har inni seg, som kommer til overflaten innimellom, ikke er den riktige måten å reagere på. Kritikk og rettelser kan komme overraskende og dette skaper usikkerhet. Det kan skje hele tiden – helt til man har lært seg hvordan man skal tvinge seg selv til å opptre «som andre forventer».

Og så stiller du deg spørsmålet; hvem er jeg, om den jeg er ikke passer inn? Hvordan skal jeg oppføre meg – når det som er naturlig for meg – er feil?

Overskriften – Jeg er en ballerina jeg også – kommer fra en sang som er skrevet av Einar Lian-Bjørgum. Før Sol i skuggeskog spilte denne første gangen, fortalte Einar en nydelig liten historie om ei lita jente som var på ballettrening, men som sannsynligvis aldri ville bli en prima ballerina. Men gleden av å danse, bevege seg til musikk – var det ingen av de andre ballerinaene som kunne måle seg med.

Den gleden ballerinaen opplevde, håper jeg ingen tar fra henne. Å bli sett for den man er og ikke den andre mener man skal være er så viktig. Å kunne stole på seg selv og å være stolt av seg selv. At de rundt deg kjenner på det samme; at de er stolt av fargeklatten. At de godkjenner deg og at samfunnet forstår deg.

Men det er en lang veg å gå. Det må bli mer kunnskap rundt ADHD hos mange. Hos naboen, på skolen, hos legen, på NAV og hos arbeidsgivere.

Og vi er jo alle en ballerina på livets scene. Husk det!

«Når teppet fær til sides og ljosa vert tent

Står eg heilt bakerst med augo som brenn

Eg strålar ut mot salen og sjølv om ingen kan sjå

så veit iallfall eg at eg er ei ballerina eg óg»

Einar Lian-Bjørgum

Kommentarer til denne saken