Forrige helg, skrev den svenske forfatteren og journalisten Åsa Linderborg (53) et innlegg på NRK Ytring om skammen over å bli eldre. Hun skriver at hun nesten helt har sluttet å være med på TV fordi hun ikke vil vise hvor gammel hun har blitt.

«Rynkene rundt øynene syns jeg oppriktig talt er vakre, men øyenlokkene henger ned. Tannkjøttet har begynt å krympe, og tennene – ser man at de er blitt skjørere med årene? Halsen, den satans jævla halsen, begynner å endre form. Håret blir tynnere, jeg fornemmer allerede nå min mors dype viker ved tinningen», skriver Linderborg, skamløst.

Mange har kastet seg på debatten. Psykolog Sissel Gran sier til NRK at mange, og særlig kvinner, føler seg uinteressante og forbisett når de når en viss alder. Noen opplever skam, og ser seg i speilet og spør «hvordan kan dette ha skjedd, jeg forfaller».

Psykologen Peder Kjøs mener kvinnens markedsverdi på sjekkemarkedet synker etter en viss alder. Og at den synker raskere enn mannens, fordi menn ofte vil ha yngre kvinner.

Jeg må ærlig innrømme at jeg kjenner litt på dette selv. Jeg er 45 år, skilt og alenemor til to barn. Etterveksten er grå, munnvikene har sunket litt ned og jeg har begynt å få kjip hals. Den satans jævla halsen!

Jeg begynte med sånt vippeserum for en stund siden. Sånt serum som skal gjøre vippene lengre. Jeg ble helt paff over den fantastiske virkningen. Plutselig kjente jeg vippene kile over øyelokket, under brynet når jeg så opp. Jeg frydet meg, helt til jeg skjønte at det ikke var vippene mine som var blitt lengre. Det var øyelokkene som hadde blitt tyngre.

For ti, tjue og tredve år siden, fikk jeg ofte komplimenter for utseendet, og jeg høstet flere fordeler på hvordan jeg så ut. Det benyttet jeg meg av. Nå fungerer det ikke helt sånn lenger. Jeg er blitt usynlig. Jeg er sånn midt imellom ung og pen og gammel og søt. Jeg er bare en helt vanlig, middelaldrende dame med grå ettervekst. Jeg kjenner på at det er litt trist.

Samtidig ville jeg aldri ha vært tjue år igjen. Eller tredve. Tjueårene var slitsomme, og jeg var veldig usikker. På alt. Mest av alt på meg selv. Tredveårene var bedre, men jeg var veldig opptatt av hva andre tenkte og mente om meg.

Jeg skal ikke be deg om å se deg i speilet og si høyt til deg selv at du er vakker med de rynkene du har. La oss bare være enige om at sånne kvasi-coaching-greier ikke funker. Men utseendet er da for fader meg ikke alt. Derfor skal jeg gi deg en liste over ting som faktisk gjør oss kvinner 40+ flotte og attraktive. Jeg har ikke tenkt å la min markedsverdi synke, bare fordi jeg har rundet førti og fått tunge øyelokk og kjip hals.

1. Kvinner 40+ vet hvilke behov de har, og formidler dem gjerne så det ikke oppstår dumme misforståelser. Enkelt for oss, enkelt for deg.

2. Vi har blitt flinkere til å si unnskyld.

3. Vi gidder ikke høre på bullshit. Det har vi hørt nok av.

4. Vi skjønner at vi ikke er «the center of the universe». Driter vi oss ut, er det ingen krise. Folk glemmer fort. De har stort sett mer enn nok med seg selv.

5. Det er svært lite drama med en dame på 40+. Er vi sinte eller irriterte for noe, så sier vi det. Er vi såret, ja, så sier vi det og. Og vi forventer at du tåler å høre det, og gjør det samme tilbake. Gjetteleker, spill og ghosting er for tjueåringer. Man snakker sammen om ting. Ferdig snakka.

6. Vi bekymrer oss kanskje mer enn vi gjorde i 20- og 30-årene. Men samtidig har vi lært at de fleste bekymringene ikke blir noe av.

7. Ber du oss med ut på middag, bestiller vi akkurat det vi har lyst på. Gjerne en stor, saftig biff, med både forrett og dessert. Vi koser oss med maten, og er vi sultne, så spiser vi.

8. Vi er mer takknemlig enn vi var før. Vi bruker betydelig mer tid på å tenke på det vi har, og det vi er takknemlig for, enn ting vi mangler og ikke er fornøyd med.

9. Vi er ikke så redde for å prøve nye ting. Vi har gått på trynet mange nok ganger til å vite at det ikke er noen krise og at vi alltid kommer oss opp igjen.

10. Kvinne 40+ vet at det er bortkastet å yte hundre prosent hele tiden. Åtti prosent holder lenge. Noen ganger femti.

11. Vi har lært at den gamle klisjeen om at tiden leger alle sår faktisk stemmer. Og at uansett hvor ufattelig vondt livet kan være, så blir det bedre.

12. Vi har sluttet å gjøre ting vi egentlig ikke vil eller liker, bare fordi vi tror det forventes av oss.

13. Vi vet at folk ikke lever like flotte og spennende liv som de ønsker å gi inntrykk av på Facebook, og blir derfor ikke så påvirket av det.

14. Vi har lært at det ikke er farlig å vise sårbarhet og å be om hjelp.

15. Det er ikke like viktig for oss å bli likt av alle.

16. Vi har blitt mye mer tolerante med årene og svelget unna mange nok kameler til å vite at vi ikke har noen som helst rett til å dømme andre mennesker.

17. Vi ser ikke på andre suksessfulle kvinner som en trussel, men snarere som rollemodeller vi kan lære av.

18. Vi elsker dypere og mer inderlig jo eldre vi blir.

Så kjære livet; bring it on. Førtiåra er faktisk ikke så verst.