«Leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet» skriver Støre-regjeringa i Hurdalsplattformen. Trivelig lesing, men vekker spenningsfølelsen og trigger tålmodigheten. Vil Støre-regjeringa gjennomføre inntektsjamstillinga denne perioden? Dette er mulig, men tida er knapp. Et lengre tidsperspektiv vil skape usikkerhet da det kommer et stortingsvalg inn i bildet.

For å oppnå inntektsjamstilling i løpet av fire år, er det nødvendig med store påslag på råvareprisene. Dette vil naturlig nok slå svært ujevnt ut for forskjellige bruksstørrelser. Pris knyttes direkte til produsert kvantum og kvalitet. For mjølk må prisen økes med minst én kroner per liter. For kjøttproduksjon av rødt kjøtt må en vurdere påslag opp mot 20 kroner per kilo.

Friske tilskuddsmidler må utjevne inntektsforskjeller per årsverk, som følger av prisøkning. I tillegg må tilskuddene innrettes slik at de ikke er volumdrivende, men premierer bruk av jord. Også marginale arealer. For seterdrift og utmarksbeiting må tilskuddene premiere bruken av disse ressursene og da per dyr og ikke volum. Alle tilskudd som premierer volum vil sammen med økte priser føre til ny overproduksjon og fallende lønnsomhet, og må unngås.

Viktig at ikke økt lønnsomhet drukner i jamstillingen. Jamstilling må betegnes som en «etterbetaling» av inntektsforskjellene mellom jordbruket og sammenligningsgruppene i flere tiår. Økt lønnsomhet betyr at jordbruket for det første kan holde tritt med kostnadsutviklingen, samtidig som inntektene holdes oppe.

For ei uke siden hadde jeg synspunkter på å økt sjølforsyninga i Norge. I tillegg til det som skrives her, vil tollvernet være avgjørende både for sjølforsyning og økt lønnsomhet. Norge er et høykostland, og kan ikke konkurrere med stort sett alle andre land i Europa og verden ellers i produksjonskostnader av varer.

Det er politisk vedtatt at vi skal ha et jordbruk og en matsikkerhet i Norge. Skal dette være mulig må den norske matproduksjonen beskyttes for konkurranse utenfra i stor grad. Tollbeskyttelse av norsk matproduksjon betyr ikke en blokkert grense for import. Derimot skal et tollvern fungere slik at det er mulig i høykostlandet Norge å få betalt i markedet for norske varer. For å sitere min sambygding Svenn Arne Lie: «Tollvernet er jordbrukets tariffavtale». Norske arbeidstaker har en beskyttet tarifflønn. Norsk matproduksjon må ha en beskyttet mulighet for prisuttak, før importen utløses.

Tollvernet og bruken av dette er politisk vedtatt og styrt. Jordbruket er prisgitt politisk vilje for å få den beste beskyttelsen av norsk matproduksjon. I dagens kostnadsgalopp er dette viktigere enn noen gang. Nå handler det om muligheter til kostnadsdekning, lønnsomhet og sjølforsyning. Med dette sitatet fra Hurdalsplattformen burde vi ha lov å føle oss trygge på at mulighetene i tollvernet brukes aktivt i framtida: «Sikre importvernet for norsk jordbruk, blant anna gjennom val mellom prosent- og kronetoll, og sørgje for at importvernet ikkje blir svekka, når ein inngår nye handelsavtaler»..