Islamistenes mål

Artikkelen er over 4 år gammel

Ikke noe sted kommer islams mål og totalitære natur så tydelig fram som i Jihad.

DEL

MeningerSure 4 vers 74 i koranen sier: «La dem som kjemper for Guds sak og er villige til å oppgi dette jordiske liv, for å vinne evigheten, om de faller eller seirer vil den som kjemper for Guds sak få en rikelig belønning.» ( Gud dvs. Allah) Finnes det to slags islam? Det er naturlig at vestens muslimer demonstrerer mot terroren. De har forstått at dette ødelegger anseelsen av deres religion. Alle muslimer leser imidlertid den samme boken og deler den samme troen. Vesten skal heller erobres gjennom en demografisk overvekt. Dette kan skje innen 2050. Det endelige målet er det verdensomspennende Kalifat.

Når tusenvis av vestens muslimer reiser for å delta i IS grusomme terror, er det på sin plass å spørre om hvor grensen går mellom moderat og radikal islam. Finnes det en slik grense, eller er den et produkt av vestens fantasi og virkelighets flukt? Den tyrkiske lederen, president Recep Tayyip Erdogan har uttalt: «Det finnes ikke noe moderat eller ikke-moderat islam. Islam er islam, og det er det.» Forskjellen går altså mellom aktive og passive muslimer.

Store deler av venstresidens intellektuelle mener at hatet mot USA skyldes muslimenes fattigdom, men hvem sitter med oljerikdommene? Årsaken er ganske enkelt hjelpen til jødene. Muslimene tåler ikke en demokratisk, og vantro jødestat i Allahs kjerneområde. Dette uttalte de arabiske utsendingene allerede under delingsdebatten i FN i 1947. En jødestat, samme hvor liten, ville bli møtt med en verre massakre enn under tatarene i middelalderen. Straks staten Israel ble opprettet gikk araberne til krig. Denne resulterte i en flyktningstrøm som var en følge av en krig de selv hadde startet. Det er ikke bare jødene som skal fordrives fra Midt- Østen. Også de kristnes tilhørighet er eldgamle. De var til stede i området flere hundre år før framveksten av islam.

I dag er denne del av befolkningen sterkt redusert. I 1914 utgjorde de kristne 26.4 prosent av befolkningen i Palestina, Jordan, Libanon og Syria. I dag anslår man at de utgjør 9.2 prosent av innbyggerne. Kristne palestineres emigrasjon var stor under den første intifadaen. Mellom oktober 2000 og november 2001 forlot 2766 kristne Vestbredden. Av disse kom 1640 fra Betlehemsområdet og 880 fra Ramallah. De siste årene er forfølgelsene på religiøst grunnlag stadig eskalert. På grunn av oppmerksomheten som vises den israelsk/ muslimske konflikten, har stemmen til den kristne minoritet blitt ignorert. Dette gjelder også for Den norske kirke. Det internasjonale samfunns oppmerksomhet rettes heller mot terrorisme og vage fredsplaner, enn mot dagens behov på menneskerettsområdet. Norsk media og radikal venstresides største forbrytelse er støtten til regionens arabisk- muslimske flertall på bekostning av mindretallet. Samtidig mener Utenriksdepartementet at jødenes tilbakevending til sitt urgamle hjemland i Judea og Samaria i 1967 var en okkupasjon i strid med folkeretten. Om jøder og kristne blir drevet ut, vil forfølgelsene øke andre steder. Bare Israel har, inntil nå, kommet med mottiltak mot islamsk terror. Derfor overlever landet. Men for dette får Israel kritikk av vestens politikere, medier og forståsegpåere. Slik er den politiske feighet og naivitetens politikk.

K.M. Gjøvik