Forskningens viktige rolle i Innlandets næringsutvikling er tema for et innlegg i Oppland Arbeiderblad torsdag 14. juli. Sverre H. Bjørnstad fra Innovasjon Norge peker på at Innlandet skårer dårligst på innovasjonsaktivitet og har lavest forskerandel sammenlignet med andre regioner. For å forbedre denne posisjonen, omtales tett samarbeid mellom næringsliv og akademia som vesentlig, og Bjørnstad trekker særlig fram etableringen av flere nye næringsparker på Hamar, Kongsvinger og Elverum som viktige tiltak. Bjørnstad gir en god analyse av situasjonen, og det er uomtvistelig at tett samarbeid mellom akademia og næringsliv er viktig. Samtidig vil jeg trekke fram noen vesentlige momenter som Bjørnstad utelater.

For det første finnes allerede en betydelig portefølje av samarbeid mellom næringsliv og akademia, ikke bare ved etablering av næringsparker, men gjennom eksternfinansierte forskningsprosjekter hvor industri og akademia samarbeider om å løse konkrete samfunnsutfordringer. Helt siden Høgskolen i Gjøvik ble en del av NTNU i 2016, har denne aktiviteten økt sterkt ved alle våre fem fakulteter på Gjøvik, og prosjektene har resultert i omfattende innovasjonsaktivitet både innenfor og utenfor eksisterende industri.

For det andre ser Bjørnstad helt bort fra den viktige forskningspartneren instituttsektoren. I Innlandet er den særdeles godt representert ved SINTEF Manufacturing, med hovedsete på Raufoss. Dette miljøet spiller en viktig rolle både regionalt, nasjonalt og ikke minst på europeisk nivå gjennom en stor mengde EU-prosjekter. NTNU og SINTEF har alltid vært viktige samarbeidspartnere, og har eksempelvis nylig etablert et Geminisenter for å utforske «The human side of Manufacturing», i samarbeid med Raufossklyngen.

For det tredje; selv om industri og næringsliv er helt vesentlig for verdiskaping, blir det mangelfullt å ikke nevne det viktige samarbeidet mellom akademia og offentlig sektor. Dette omfatter Sykehuset Innlandet som samarbeider innen alle våre fagområder. Det omfatter også forsvaret og politiet, som i mange år har samarbeidet med vårt informasjonssikkerhetsmiljø på Gjøvik. Videre omfatter det Gjøvik kommune, som nylig er blitt universitetskommune. En universitetskommune fungerer som et «levende laboratorium», der forskningsbasert kunnskap prøves ut i praksis innen kommunens tjenesteområder. Dette kan omfatte teknisk etat, miljøløsninger, helse og velferd, økonomistyring eller kultur.

Det siste, og viktigste momentet, Bjørnstad utelater i sin analyse av sammenhengen mellom forskning og innovasjon, er studentene. Våre 4500 studenter på Gjøvik er en stor ressurs, også når det gjelder innovasjonsaktivitet. Årlig skrives det store mengder bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med arbeids- og næringsliv, mange med potensial for oppstartsaktivitet. Studentorganisasjonen START Gjøvik aktiviserer studenter til gründervirksomhet. Vi samarbeider med Mustad Næringspark, Bright House, Vaager innovasjon og Gjøvikregionen utvikling om innovasjon, og på Raufoss er vi i gang med et tett samarbeid med Katapulten om studentoppgaver i emnet Eksperter i team.

Når alt dette er sagt, erkjenner vi at vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder studentinnovasjon på Gjøvik, sammenlignet med våre øvrige campuser i Ålesund og Trondheim. Derfor jobber vi nå med en utredning om økosystem for studentinnovasjon i hele NTNU, som leveres høsten 2022. Et godt eksempel er at sist uke vant NTNU EM i studentinnovasjon med en studentbedrift fra Ålesund. Vi har i mange år gjort det skarpt i denne konkurransen med studentbedrifter innen det biomarine feltet. Potensialet for tilsvarende aktivitet innen vareproduksjon, informasjonssikkerhet og helsetjenester på Gjøvik er stort, og vi ser at vi kan oppnå god erfaringsoverføring mellom våre fagmiljøer innenfor NTNU også på dette området.