Jeg klarer ikke å huske alle setningene! Vi befinner oss i TV2s studio i Nydalen. Nærmere bestemt en slags korridor der deltakerne kan slappe av. Rommet er sparsommelig innredet med sofamøbler og et lite koselig bord med flaskevann, sjokolade og godteri. På nabodørene rundt henger det lapper med navn som Dagfinn Lyngbø og Terje Sporsem.

Klokka har rundet fire, og klokka åtte går startskuddet for den direktesendte delfinalen av Skaperen. Der skal Ina være med. Hun har allerede vært i Nydalen i tre timer. Forberedelsene tar tid. Produsentene har vist deltakerne rundt, og nå er Ina travelt opptatt med å finpusse den førti sekunder korte appellen hun skal holde for fagpanel og seere. Den må hun kunne utenat, og hun har fått streng beskjed om å unngå å ha med fuskelapp.

Hun leser appellen høyt nok en gang, slik at vi kan gi tilbakemeldinger. Ina har hatt mange mareritt om hva som kan skje under direktesendingen, og i det ene snublet hun på vei opp til talerstolen, ble kjempeflau og rødmet, og måtte dikte opp hele appellen fordi hun ikke husket en eneste setning. I natt har hun våknet mange ganger fordi hun har kommet på nye ting hun vil føye til i appellen.

Jeg har skrevet noe av dette i søvne, det er derfor det litt vanskelig å lese håndskriften, ler hun, og åpner kofferten hun har tatt med fra Gjøvik.

Jeg skal ha på meg en gul kjole. Jeg ser for meg at nettopp gul er en skapende farge, sier hun og holder den opp foran oss. Jeg har alltid trodd at når man deltok på TV, skulle man få hjelp til alt, for eksempel til å velge ut klær. Men vi må for det meste klare oss på egen hånd. Heldigvis har jeg en venninne som jobber i klesbutikk, og hun har hjulpet meg til å finne noe passende.

Ina startet på sin bachelorutdannelse i teknologidesign og ledelse ved Høgskolen i Gjøvik i 2005. Nå er hun snart ferdig med sitt andre år. Men det var det første semesteret og faget "kreativ problemløsning" som ga henne ideen til å melde seg på TV2s populære program Skaperen. Det var da Ina, broren Sebastian og klassekameratene Erik Eidskard Morka og Eirik Hareid, utviklet ideen om en helt unik tåteflaske, som skulle varme opp melken uten bruk av elektrisitet og batterier. En idé som etter populariteten å dømme skulle vise seg å både være nytenkende og smart, samt godt over middels kvalifisert for underholdnings-TV.

Så fin du er! Christian Vennerød, som mange kjenner som en av de strenge dommerne i fagpanelet, gir Ina en god klem. Det er tydelig at den gule kjolen gir ønsket respons.

Ja, dommerne er ganske annerledes på TV enn de er i virkeligheten, fastslår Ina.

Det hjelper å være litt kompis med dem. Da blir det ikke så skummelt når de tar på seg den strenge masken, smiler hun.

Klokka nærmer seg seks, og vi befinner oss nå i en stor hall rett utenfor selve studioet. Generalprøvene er godt i gang. Her vandrer deltakerne rundt og venter på at de skal bli hentet inn til prøver, fikser litt på produktene de skal vise fram, tar seg en kaffekopp og veksler noen ord og erfaringer med andre deltakere, produksjonsteam og dommere. Tåteflasken er omtrentlig klar for demonstrasjon. Ina har allerede vært inne og testet appellen sin foran fagpanelet, som for anledningen var erstattet av "liksomdommere". Nå gjenstår det bare to timer med nervøs venting. Mobiltelefonen til en av de andre deltakerne ringer. Ringetonen blir straks identifisert som Skaperen-melodien.

Å, så kvalmt, ler Ina, og de andre deltakerne ler med.

En slik ringetone skal jeg aldri ha. Tenkt så flaut det hadde blitt hver gang telefonen ringte!

Her kan man plukke opp litt sminketips, sier Ina mens hun blir påført gul øyenskygge og tett brunkrem av en av sminkedamene. Sminkerommet er rotete, alt fra ytterklær, kaffekopper og Frithjof Wilborns garderobe tar opp plass. Og mens vi venter på at Ina skal sminkes ferdig, kommer en dongeridresskledd Wilborn inn i hui og hast.

Hei Ina, gliser han.

Det er et under at hun har kommet så langt, peker han og ler mot oss.

Noter det!

Nå er direktesendingen bare få minutter unna. Team, venner og familie har tatt plass blant publikum, og det er ikke tvil om hvem som heier høyest. Ina tripper konsentrert. Hun og de andre deltakerne har fått beskjed om å vente i deltakerrommet til sendingen starter. Hun skravler på bergensk, raskere enn aldri før.

Jeg synes ikke at jeg likner på meg selv i det hele tatt! Jeg har sett meg selv i speilet, og jeg ser helt annerledes ut med denne sminken, mener hun. Inas bedagelige lillebror Sebastian (22), som også har vært med å utvikle tåteflasken, er på plass for roe ned søsteren. Stiller han seg litt i skyggen tro?

Akkurat nå speiler jeg meg bare i glansen, smiler Sebastian.

Så var det over. Intervjuet med Frithjof Wilborn, demonstrasjonen av tåteflasken og appellen. Ina er lettet. Det eneste som står igjen, er å få vite resultatet av seeravstemningen. Og det er jo tross alt ganske viktig, selv om Ina har sagt til meg på forhånd at hun uansett utfall er takknemlig for all respons hun har fått. Nå sitter de på rekke og rad, alle deltakerne i kveldens episode, og den spente stemningen sprer seg både til publikum og fagpanel.

To av deltakerne går videre til neste program, sier Wilborn hemmelighetsfullt, mens han åpner konvolutten. Ett minutt senere braker applausen løst blant publikum, rettere sagt blant Inas heiagjeng. Ina er med videre!

Oi, jeg har fått førtifem tekstmeldinger, sier Ina overveldet.

Til og med fra folk jeg ikke kjenner!

Kofferten er pakket, hun skal snart sette kursen mot hotellet. Og selv om hun er sliten etter en lang dag, påpeker hun at hun ikke vil svikte vennene som allerede er godt i gang med å feiringen.

Men i morgen blir det fokus på forberedelsene til neste program, sier hun. Det er mye som skal ordnes. Blant annet har alle deltakerne fått utdelt oppgaver de må løse til neste tirsdag.

Jeg har ingen tid å miste, smiler Ina.