Innlandet utdanner blant verdens beste fagarbeidere. Gjennom målrettet arbeid over flere år, har vi klart å bygge opp en god og desentralisert videregående opplæring. Dette er et utdanningstilbud tilpasset ungdommens ønsker og arbeidslivets behov. Det er kjempebra at 56 % av ungdommen søker seg til yrkesfagene, 90 % formidles videre til læreplasser etter toårig teoretisk løp og over 90,9 % fullførte videregående skole i fjor. Samtidig kan vi ikke hvile på laurbærene, men derimot jobbe videre og enda mer målretta for å få alle gjennom videregående opplæring og ut i arbeidslivet.

Vi må være ærlige. Utsiktene for videregående opplæring i Innlandet ser utfordrende ut. Fylkeskommunene får mindre overføringer fra staten. Fagfornyelsen har hevet kvaliteten på læreplanene, men den utbredte spesialiseringen går utover desentraliserte fylker som vårt. Ikke nok med det, men færre barn og unge i Innlandet reduserer elevgrunnlaget med 10 % på under 10 år. Det tilsvarer en hel Gjøvik videregående skole. Tenk om vi skulle ha lagt ned Gjøvik vgs eller Elverum vgs eller Trysil, Nord-Gudbrandsdal og Skarnes. Færre elever betyr omstrukturering, men omstrukturering betyr ikke nedleggelse. Det betyr innovasjon og nytenking. For Innlandet Arbeiderparti ønsker å verne om grunnprinsippene i den videregående opplæringen i fylket vårt: Desentralisert, faglig høy kvalitet, tilpasset ungdommens ønsker og arbeidslivets behov.

Forrige uke var vi i dialog med fylkespolitikere fra hele Norge. Her fikk vi høre om de ulike pilotene i Trøndelag. Noen skoler er plukket for å prøve ut alternative løp for yrkesfagene. Disse går ut på at elever skal få all undervisning i programfagene ute i bedrifter. Agder kunne fortelle om at de har planer om å prøve ut det samme. Rogaland fortalte om Bergelandsmodellen. Her kombineres teori i skolen og praksis i bedrift hver eneste dag. Målet er å gjøre skolehverdagen mer spennende og få flere til å fullføre løpet. Det siste har virkelig Nordland fått til gjennom sin læreplassgaranti. Der risikerer ikke lenger yrkesfagelever å sitte igjen med lua i hånda etter to år på videregående skole uten muligheten til å fullføre utdanningen sin i en lærebedrift. I tillegg får alle som søker seg til yrkesfagene, muligheten til å gjennomføre i tråd med Steigen-modellen. Fra første uke på videregående skole tilbringer man to dager på skolen og tre dager i bedrift.

Dette er bare noen eksempler på innovative og alternative løp for å få flere yrkesfagelever til å fullføre videregående opplæring. Vi i Innlandet Arbeiderparti tror på en tettere kopling mellom skole og arbeidsliv. Samtidig kan man aldri erstatte noe av det viktigste med fellesskolen: Det handler om at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, kan samles i et læringsmiljø. Det er noe fint over at datteren til advokaten og sønnen til melkebonden trapper opp på skolen med ett mål for øye: Å bli helsefagarbeider. Her kan man løfte hverandre opp med god hjelp av en tilstedeværende lærer som ser hver enkelt elev.

Vår utfordring framover blir å ta de riktige valgene slik at Innlandet fortsatt kan tilby et godt og desentralisert utdanningstilbud. Med færre elever i tiden framover, må vi tenke innovativt og alternativt. Det er dette fylkespolitikerne skal jobbe med i tett dialog med arbeidslivet, kommunene og fagorganisasjonene. Vi må finne en modell for videregående opplæring som er tilpasset de utfordringene og mulighetene som ligger i Innlandet. Herved lanseres «Innlandsmodellen»!