Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ole Gram Dæhlen fra Skogselskapet i Oppland hadde en kronikk med denne overskriften i OA onsdag 8. januar.
Jeg fikk lyst til å knytte noen kommentarer til denne, både som skattebetaler og miljøbevisst medborger, men også med bakgrunn i et langt liv i byggebransjen. De siste 10 år innenfor fagfeltet miljø og miljødokumentasjoner av produkter og byggeprosjekter, spesielt for betongbransjen
Betong er det mest benyttede byggemateriale i verden. Det er en selvfølge at bransjen både internasjonalt og nasjonalt jobber aktivt med reduksjon av klimagassutslipp. Bransjeforeningene i Norge har blant annet utviklet et verktøy som gjør at alle betongprodusenter i dag kan levere en dokumentert miljødeklarasjon på sine produkter, de har også definert og klassifisert betongproduktene i lavkarbonklasser. Dette har resultert i at betong og betongprodukter i dag kan leveres med 50% reduksjon i CO2-utslippet i forhold til Statsbygg sitt klimagassverktøy som planleggere av byggeprosjekter har benyttet fram til 2018.
Betong tar opp og lagrer CO2 gjennom hele sin levetid gjennom en kjemisk prosess som kalles karbonatisering. Prosessen er en «revers» av utslippet ved sementproduksjon. Dagens standarder åpner opp for at dette kan tas med i beregningen av en LCA-analyse, som er en analyse av hvordan et byggs miljøegenskaper påvirkes gjennom et helt livsløp.
Både svenske og norske forskningsrapporter som sammenligner byggeprosjekter med massivtre og betongløsninger fastslår at man ikke kan definere et bestemt byggemateriale som mer miljøvennlig enn et annet. Det er konstruksjonsløsningene i bygget og riktig utnyttelse av det enkelte materialet som er avgjørende.
Jeg er helt enig med Ola Gram Dæhlen i store deler av kronikken.
· Hans beskrivelse av behovet for å jobbe for det grønne skiftet.
· Hans råd til politikerne om å fatte vedtak om bærekraftig bygging, og at bygg skal oppføres innen bærekraftige rammer.
· Hans råd om at det skal utarbeides livsløpsanalyser (LCA) av nybygg og av omfattende renoveringer.
Blant alle disse gode råd er det så lagt inn noen setninger om at løsningen på alle spørsmål er at alt skal bygges i tre. Der er vi dypt uenige. Du kan ikke forskuttere svaret på en LCA-analyse! Hele vitsen med å utføre LCA-analyser for et prosjekt er jo å kunne sammenligne ulike løsninger, for så å velge det beste. Både for miljø og for økonomi. Svarene vil kunne gi materialvalg i både tre, stål og betong, men ofte en fornuftig kombinasjon.
På samme måte som Dæhlen tilbyr kommunens politikere råd og tips for å forstå mer om miljøvennlig byggeri kan jeg også anbefale et dere benytter våre bransjeorganisasjoner, eller går direkte til en produsent.
Avslutningsvis refererer Dæhlen til at Heidal kirke har lagret CO2 fra sen vikingtid og frem til i dag. Heidal kirke brant i 1933 og slapp nok da ut all den lagrede CO2. Vi kan imidlertid være enige om at stavkirker kan ha lagret CO2 fra de ble bygget og frem til i dag, men da må vi også være enige om at all betong som er støpt i Norge i hele dette tidsrommet hver dag tar opp og lagrer CO2 gjennom karbonatisering.