Innlandet = Cyberlandet

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerDet er svært positivt at Forsvaret i sitt fagmilitære råd (FMR) nå går inn for å samle IKT-virksomheten i Forsvaret på Jørstadmoen. Venstre på Stortinget har over tre perioder støttet opp om dette. Det neste året blir viktig for faktisk å få til en slik samling, for da skal Stortinget ta stilling til Forsvarets langtidsplan.

En samling av IKT-virksomheten på Jørstadmoen vil nå, som før, møte motstand – særlig fra deler av Forsvaret selv. Men også politisk er det nøling i flere partier. I andre, statlige etater er det tradisjonelt lite engasjement å hente. Vi må derfor belage oss på å gjøre en solid jobb selv – fra og for hele innlandet. Men aller mest for Norge.

For overordnet så er det ikke antall nye arbeidsplasser på Lillehammer det handler om. Det handler grunnleggende om Norges forsvarsevne og sikkerhet de neste tiårene. Hvilke megatrender ser vi komme i verden?

Den teknologiske utviklingen og megatrendene er det sentrale argumentet for at Norge skal holde seg med et Cyberforsvar. Det ble etablert som en egen forsvarsgren i 2012. Og nesten foreslått nedlagt igjen nå i 2015, under utarbeidelsen av Forsvarets fagmilitære råd. Deler av Hæren vil satse på mer tradisjonelt samband. Ikke på det mer diffuse «cyber», eller «Starwars».

Teknologien vi snakker om er sensorer og ubemannede farkoster til lands, i vann og særlig i lufta. Med og uten våpen. Vi snakker om syntetisk biologi, pakket inn digitalt og med presisjon på millimeteren – styrt fra en joystick et helt annet sted. Om nanoteknologi. Og ikke minst internett, som ble utviklet av og for det amerikanske forsvaret på 1960-tallet. I dag styrer det store deler av det sivile samfunnet. Globalt. Med tilhørende kriminalitet.

Cyberforsvaret er langt mer enn internett. Men på kort sikt vil det nok handle mest om informasjonsteknologi, strukturer, operasjonsrom og kapasitet. Særlig til å overvåke, oppdage, forebygge, forutse, navigere, kontrollere, forsyne. Digitalt. Og hvem som skal stå for hva. Forsvaret. E-tjenesten. Politiet. PST. Universitetene.

Det er nå det blir interessent. For vår region, innlandet. Norges cyberland. For siden de forrige store rundene med diskusjon om samlokalisering av Forsvarets IKT-virksomhet, i 2008/09 og 2011/12, så har det skjedd noe som styrker vår posisjon. Center for cyber and information security, CCIS, er nå godt etablert på Gjøvik. Fra 2016/17 vil de ha en forskningsportefølje på over 100 mill kr. Fra 2016 kommer NTNU med på laget, som Norges desidert største tekniske universitet.

Fra 2016 blir innlandet ett politidistrikt. Hvor politimesteren skal sitte, er debatten mellom mjøsbyene nå. Det er en viktig symboldebatt, som flere regioner står i nå. Kristiansund og Ålesund er ett eksempel. Drammen og Tønsberg et annet. Stortinget styrte unna lokalisering i reformen og overlot det til Politidirektøren.

Men for Innlandet sin del, er den viktigste debatten – om hvor norsk politi skal ha sin IKT-satsing, ikke løftet. Den naturlige og mest effektive løsningen for Politiet er å bygge opp kapasitet gjennom et tettere teknisk og operativt samarbeid med Forsvaret. Aksen mellom Cyberforsvaret på Lillehammer og CCIS på Gjøvik er helt unik i Norge.

Regjeringen burde se dette og ta et helhetlig grep for Innlandet nå, noen dager etter at Innlandsutvalget la fram sin rapport. I 2018 skal Helsetilsynet svært sannsynlig ut av Oslo. I hvert fall ut av dagens lokaler i Oslo. Hamar er allerede en helseadministrativ «hovedstad» og kan være en naturlig, ny lokalisering for Helsetilsynet. Tilsvarende vil det være naturlig å plassere Direktoratet for nødnett på Gjøvik, som fra før har Helsetjenestens Driftsorganisasjon (helsedelen av nødnettet). Med helseadministrasjon på Hamar, Politi, nødnett og sivil cyber på Gjøvik og Cyberforsvar på Lillehammer vil vi bygge et kompetansetriangel i Innlandet som løfter både regionen og landet.

Artikkeltags