Gå til sidens hovedinnhold

Innlandet trenger en hatkrimgruppe

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvis det ikke gjelder deg selv, kan det være lett å ikke legge merke til, men rundt oss er det mange som opplever å bli hatet. Det kan være hat mot funksjonshemmede, hat fordi du elsker noen, rasistisk hat eller fordi du ytret en mening. Like vanskelig som å se det hvis du ikke selv får det, er det å se hvilke ringvirkninger det kan ha. Hvor mange tørr ikke lenger å si hva de mener? Hvor mange dropper å delta på sosiale møteplasser? Hvor mange føler ikke at de kan være seg selv? Vi burde ikke la disse spørsmålene forbli ubesvarte.

Et steg riktig retning kan være å opprette en egen hatkrimgruppe for Innlandet politidistrikt.

Oslo politidistrikt har hatt en hatkrimgruppe i flere år med klare resultater. Risikoen for store mørketall når man ikke har et særskilt fokus kom godt frem gjennom hvordan distriktet hadde den største økningen av anmeldelser for hatkriminalitet fra 2012 til 2016. Man så også at imens de fleste hendelsene som ble anmeldt skjedde i sentrum, før man startet en hatkrimgruppe, ble det etter opprettelsen en økning i hendelser i nabolaget, på skolen og på jobb. Steder man tilbringer mye tid, men som ikke er like synlige for det offentlige øyet. Mens Oslo politidistrikt kanskje er mest folkerikt, er Innlandet politidistrikt landets største i utstrekning, så det kan være mange steder går umerket forbi. Det er ikke sikkert at vi finner den samme typen mørketall her i Innlandet, men at det finnes kan vi vel være ganske sikre på.

FNs rasediskrimineringskomite har også tidligere anbefalt Norge å lage flere spesialgrupper for hatkriminalitet, med en nasjonal koordineringsenhet. Dette fordi man mener det vil bidra til å avsløre mørketall, men også for å heve den nasjonale kompetansen og fokuset på forebyggende arbeid. Som et av de største politidistriktene i landet, vil en slik gruppe i Innlandet være positivt for hele landet.

Det siste halve året har spesielt rasistisk hat fått mye fokus.

Man har hatt debatter høyt og lavt om hvordan vi skal ta et oppgjør med det, men engasjementet må følges opp med tiltak. I tillegg er det mange andre grupper som også er særskilt utsatt for hatefulle ytringer, som ikke alltid får like mange støtteerklæringer i det offentlige ordskiftet. Disse fortjener også at det er noen der for dem. Det kan nok hende vi alltid vil ha mørketall på hvor mange som opplever å bli hatet, men da må vi gjøre det vi kan for å hjelpe flest mulig. Det motsatte av kjærlighet er tross alt ikke hat, men likegyldighet.

Kommentarer til denne saken