Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I det siste har det vært flere innlegg i avisene som roser Innlandet som fylke. Men de fleste av disse er skrevet av politikere som vil ha stor personlig fordel av å beholde storfylket. De klager over at det blir så dyrt å løse opp fylket. Men for noen år siden sløste de bort 90 millioner kroner på å slå sammen Oppland og Hedmark. En prosess de tredde ned over hodet på innbyggerne. En prosess innbyggerne ikke ville ha den gang.
Desto flere velgere det er innenfor et distrikt, desto mindre får hver enkelt velger å si. Hver stemme teller mindre. Og politikere er som folk flest. De tenker mest på sitt nærområde. Det så man tydelig når det skulle fordeles penger mellom mjøsbyene, fordelt etter innbyggertall. Gjøvik og Hamar er omtrent like store. Men Hamar, hvor fylkespolitikerne holder til, fikk 36 millioner. Mens Gjøvik fikk 6 millioner. Rettferdig??? Og både Gjøvik og Lillehammer har mistet mange arbeidsplasser til Hamar og fått lite igjen.
Det er nok ikke mange som tenker over hvor stort Innlandet er. Innlandet er større enn hele Danmark. Det er omtrent like langt å kjøre fra Tyin i Vang og til Hamar som fra Skagen i Danmark til tyskegrensa. (Den lengste, rette strekning man kan kjøre i Danmark.) I Danmark kjører man da gjennom tre distrikter. Her har innbyggerne maks fem mil å kjøre til sitt distriktssenter. Og mye bedre veier. Grotli, Lesjaskog, Kvikne eller Os i Østerdalen blir så fjernt at navlebeskuende fylkespolitikere knapt vet at de eksisterer. Gigantomanien som noen politikere har, har aldri vært noen fordel for mindre steder. Landet ble en gang delt opp i mindre områder fordi disse har bedre oversikt på hva som skjer lokalt.
Mjøsområdet har i tillegg den største bremseklossen man kan tenke seg for å få til et godt samarbeid, i form av Hamars ordfører som har som livsmotto et uttrykk fra Odd Børresens sanger; «Skal ha! Skal ha!» En dårligere samarbeidspartner kan man knapt tenke seg.
Erik Bye hadde en fin måte å beskrive hva en politiker er; politikerne er til for folket. Når de slutter å høre på hva folket mener, bør de finne seg noe annet å gjøre! Det første politikerne bør huske på når de våkner om morgenen er at de er valgt inn som folkets tjenere, og ikke folkets herrer!
Jeg ønsker meg et Oppland som ikke er en del av «Hamar og omegn».