Mer og bedre samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet er et ønske som deles av myndighetene, utdanningsinstitusjonene og studentene selv. Hvorfor er det viktig? Og hvordan får vi det til?

Stortingsmeldingen om økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning ble lansert i fjor, og var en oppfordring til universitets- og høyskolesektoren og arbeidslivet om å samarbeide mer og bedre enn de gjør i dag. Hensikten er å øke relevansen i utdanningene og sette studentene bedre i stand til å møte et samfunn og arbeidsliv i omstilling og endring.

NTNU har for lengst satt temaet på dagsorden. Det er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag å utdanne kandidater som møter arbeidslivets kompetansebehov. Arbeidslivet endrer seg imidlertid fortløpende. I en tid preget av større og enda raskere omstillinger enn tidligere, må vi utforme utdanningene slik at de både møter dagens kompetansebehov og nye behov som samfunnsmessige og teknologiske endringer, endringer i næringsstrukturer eller akutte hendelser fører med seg. Det gjør vi best i tett samspill med arbeidslivet.

Da kandidatundersøkelsen ble kjent sist uke, fikk vi en ytterligere påminning om at dette er viktig og ønskelig også fra studentene selv. NTNUs studenter er svært attraktive på arbeidsmarkedet og får seg raskt jobb etter studiene. Det studentene likevel er mindre fornøyde med, er hvordan NTNU legger til rette for kontakt med arbeidslivet under utdannelsen. Under halvparten av studentene mente de hadde fått god informasjon om hvordan kompetansen deres kunne brukes i arbeidslivet, og bare én av tre mente det var lagt godt til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet. De tiltakene flest NTNU-kandidater mener ville gjort dem bedre forberedt til arbeidslivet, handler om mer nærhet til arbeidslivet, og arbeidslivskontakt.

NTNU har mange gode eksempler på samspill mellom studenter og arbeidsliv i alle regioner hvor NTNU har campus. Gjennom prosjektet Universitetskommune 3.0 i Trondheim, bidrar for eksempel studenter innenfor samfunnsøkonomi til budsjett for sosial bærekraft og helseøkonomiske analyser, mens studenter i statsvitenskap jobber med digitalisering av innbyggerinvolvering.

På Sunnmøre stiller regionalt næringsliv med sommerjobber til studentene ved NTNU i Ålesund. Sparebanken Møre har fått råd om hvordan de kan ta en mer aktiv rolle i bærekraftsarbeidet til sine kunder. Stranda Hamnevesen har fått analyser av investeringsbehov, finansieringsmodeller og samfunnsøkonomiske analyser for konseptet «grønn kai». I industriklyngen på Raufoss starter tverrfaglige studentprosjekter opp i regi av «Eksperter i Team» våren 2023. Men mulighetene er uendelig mye større.

I november skal vi legge fram en rapport med konkrete anbefalinger til økt studentinnovasjon i alle våre tre universitetsbyer. For å realisere dette, trenger vi først og fremst at arbeidslivet i de tre regionene aktivt stiller opp med aktuelle samarbeidsprosjekter.

Økt samarbeid mellom universitet og arbeidsliv er viktig også av flere årsaker. I tillegg til å øke arbeidslivsrelevans i studiene og utdanne enda bedre kandidater, legger det grunnlaget for livslang læring i arbeidslivet. Det bidrar på sikt til økt verdiskaping gjennom forskning, innovasjon og nyskaping. I sum er dette samspillet en kraftfull og nødvendig omstillingsmotor for både industri og næringsliv, og offentlig sektor. Med andre ord; alle vinner på mer og bedre samarbeid.

Onsdag denne uka deltok jeg på Industrikonferansen på Raufoss. Min utfordring til Innlandet var følgende: Innlandet har et universitet – bruk oss! Kan vi få til internship i kommune, fylkeskommune og industri også her? Kan vi få til sommerjobber for «innlendinger»? Hva med studentbedrifter som løser ulike oppdrag for næringslivet? Kan vi løse oppgaver for dere, gjennom bachelor- og masteroppgaver, og oppgaver til Eksperter i Team?

Jeg ser fram til positive tilbakemeldinger fra hele Innlandet!