Gå til sidens hovedinnhold

Innlandet – fornuft, eller følelser de færreste har?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Folkevalgte er som ombudsmenn avhengig av innspill for å kjenne på hva innbyggerne er opptatt av og ønsker seg av samfunnsutvikling. Både i lokalmiljøet og nasjonalt. Noen saker engasjerer mer enn andre. Saken om videreføring eller deling av Innlandet har jeg ikke fått én eneste henvendelse om – man kan spørre seg hvorfor?

Endring er ofte vanskelig – det kjente er jo det tryggeste. Politikeres og deres administrasjons oppgave er å formidle kunnskap om hva vi driver med og hvorfor vi eventuelt mener endring er nødvendig eller ikke, også til folk som ikke er spesielt opptatt av politikk i sin hverdag. For det er heldigvis mange som er bare middels politisk engasjerte og har fokus på litt annet enn å sette seg inn i komplekse politiske spørsmål. Hadde alle brukt like mye tid på politikk som noen av oss gjør, er det fare for at det hadde skjedd svært lite rundt oss. Ei ung nattevakt på Mølla Hotell på Lillehammer sa forleden til meg at «jeg er så glad for at noen vil være politikere slik at jeg slipper»!

Politikk handler om prioritering av knappe ressurser – om det gjelder penger, mennesker eller natur. Det kan være tøft å foreta prioriteringer på vegne av innbyggerne men det er ikke desto mindre det vi har innvilget i å gjøre når vi sa ja til å være politikere. Samfunnet er i stadig endring – ikke minst har vi de siste tiårene opplevd en revolusjon innen kommunikasjon. Vi kan ordne det meste vi før måtte dra på ett eller annet kontor for å få ordnet, hjemme fra kjøkkenbenken. Vi trenger ikke like mange kontorer med tilhørende ansatte til å administrere. I stedet kan vi bruke ressursene produktivt, på tjenester til folket. For fylkeskommunens del gjelder det videregående skoler, tannhelse, fylkesveier, kultur og regional næringsutvikling. Dett var dett!

Under skiftende regjeringer de siste 30-40 årene har ulike utredninger konkludert med at det er hensiktsmessig å endre fylkesstrukturen, uten at noen har tatt grep. Man kan mene hva man vil om prosessen rundt sammenslåingen til Innlandet, men når det nå først er gjort så er det vel de færreste som kjenner at dette går på følelsene løs? Mange av oss er lokalpatrioter men jeg kjenner ingen regionalpatrioter. Det er vel svaret på hvorfor ingen henvender seg om «skilsmissesaken».

Fremover vil det bli stadig knappere med ressurser å prioritere mellom. Flere eldre som trenger pleie, færre ungdommer til å skape verdier og betale skatt og mindre oljepenger til omfordeling. Fremtidens prioriteringer vil bli tøffere og tøffere. Derfor må dagens forvaltningsgrenser endres i tråd med utviklingen – vi må rasjonalisere både politikk og administrasjon slik at mest mulig ressurser går til de tjenester folk trenger i hverdagen.

Å ikke gjøre endringer i det hele tatt, men å bare la ting skurre til tross for at samfunnet rundt oss er i rivende utvikling, har intet med politikk å gjøre. Å bruke vanvittig med ressurser på tilbakegang uten å kunne fortelle hvorfor man mener det er bedre for innbyggerne, er i beste fall uforståelig. Det er et vanlig prinsipp i ansvarlig politikk at man når en endring er gjort, uansett om man er for eller imot, går videre med nye forutsetninger til grunn. Å ta ressurskrevende omkamper bør man ha særdeles gode grunner for. Noen sier at vi må stemme med hodet, ikke med hjertet.

Å la fornuften være førende ved den rådgivende folkeavstemning i februar kan ikke være vanskelig. De færreste av oss, bortsett fra noen få inni sin politiske boble, har følelser for fylkeskommunen.

Kommentarer til denne saken