Prioritering av kultur er svært ofte kilde til diskusjon og årets budsjettprosess i Innlandet fylkeskommune er intet unntak. Vi er nok en gang tilskuere til denne umulige øvelsen i å sette alt opp mot hverandre. Det er derfor sentralt at fylkestingets vedtatte strategier brukes aktivt som et styringsverktøy i de avgjørelser som tas.

Strategier som utfordres gang på gang kan lett miste sin funksjon. Med den visshet om at budsjettforhandlinger er en årlig forekomst, minner vi derfor fylkestinget om sin egne vedtatte strategi og visjonen om å være best på kultur.

Fylkeskommunen har et særlig ansvar i å sikre gode rammer for kulturen i hele Innlandet. Der kommunenes strategiske kulturarbeid kretser rundt kulturens betydning og effekt for eget geografiske område, har fylkestinget ansvar for å sikre helheten i fylket. Dette er viktig i kommunikasjonen med departementene og landet ellers. Det er lett å snuble i kommunegrenser og ulike interesser basert på geografi. I denne helheten har kunst- og kulturinstitusjonene som jobber for hele Innlandet, også et særlig ansvar og en viktig rolle. Det er få institusjoner det gjelder, og de er sårbare.

Skal en lykkes med å bygge opp antallet statsstøttede institusjoner er det vanskelig å se at en nedbygging av allerede etablerte institusjoner er veien å gå. Dette er et svært uheldig signal overfor statlige myndigheter i arbeidet med å få flere institusjoner inn på en fast post på statsbudsjettet.

Dersom en ser til de fylkene som har lykkes med et større tilfang av støtte fra staten, har de i sitt arbeid klart å vise tydelige prioriteringer gjennom økonomisk muskelkraft fra fylket selv. Disse prioriteringene har videre skapt mer aktivitet og sikret flere aktører mulighet for statlig støtte på sikt. Strategisk satsing må derfor jobbes med på lang sikt og fylkestinget må våge å standhaftig stå i de beslutninger som er tatt.

Vi merker oss at Høyres Hanne Alstrup Velure ønsker å løfte fram institusjoner som bygges opp nedenfra. Veldig gjerne det også, men det er verdt å merke seg at det har liten praktisk betydning hvordan en institusjon har blitt skapt. Det sentrale er hvordan disse etablererte strukturene fungerer i praksis. Ingen av Innlandets kulturinstitusjoner kan tillate seg å jobbe ovenfra og ned. Det vil være institusjonens død.

Det samarbeides om profesjonell kunst i samspill med kunstnere, med utgangspunkt i kunstnerinitiativ, lokale arrangører og andre lokale kulturinitiativ, kommuner og frivillighet. Dette er institusjoner som hver dag jobber for å følge opp fylkeskommunes strategi, som jobber for helheten og som er viktige eksempler for politikere i arbeidet med å løfte Innlandet på det nasjonale kulturkartet.

Skal en fortsette dette arbeidet og lykkes med å ivareta allerede etablerte institusjoner, er det avgjørende med en forutsigbar satsing fra fylkestinget. Dette er like viktig både for de etablerte, statsstøttede institusjonene som det er for institusjonene som arbeider for statlige medfinansiering av sine virksomheter.

God kulturpolitikk bygges av ambisiøse politikere. Som institusjoner styrker vi kunstnerøkonomien og leter alltid etter innovative og rause samarbeid både lokalt og regionalt. Foreslått kutt på omkring 30 millioner til kunst og kultur, er verken raust eller et bidrag til etablering av nye institusjoner.

Vi vil alle det samme. Flere gode kulturopplevelser for folk der de bor. Mulighet for å oppleve et mangfold av relevante kulturuttrykk, tilgjengelig kompetanse og utviklingsmuligheter, uavhengig av hvor en er bosatt i fylket. Dette er det vi jobber for og kommer til å fortsette å jobbe for.