Jeg sitter her på den «gærne sida» av Mjøsa og leser hva Hamars byborger Ole Jørn Alfstad har å komme med i sykehussaken (HA, 12. august). Jeg er enig i at Hamar er en flott by, og er ikke i tvil om at man trives der. Jeg har bodd i alle Mjøsbyene og tror nok at både Gjøvik og Lillehammers innbyggere er av samme oppfatning om sin egen by, at den er et sted man trives. Dette gjelder nok også leger og annet helsepersonell.

Det som vanskeliggjør rekruttering av helsepersonell, kanskje spesielt leger, er mangel på et robust fagmiljø. Å være eneste spesialist innenfor sitt fag, med det ansvar og arbeidsbyrde det kan medføre, frister ikke dagens leger.

Innlandets nye hovedsykehus vil nettopp ha disse robuste fagmiljøene, det er noe av poenget ved dette «hovedsykehuset». Dette vil virke som en magnet på flinke fagfolk enten det ligger i Hamar, Gjøvik, Lillehammer eller Moelv. Jeg tror derfor ikke plasseringen «ved Mjøsbrua» vil avskrekke folk fra å jobbe i et nytt, flott og høykompetent sykehus med kort avstand til alle tre Mjøsbyene.

At munkene i middelalderbyen Hamar var flinke med sine legende urter, er rett og slett ikke relevant for plasseringen av hovedsykehuset.

Som jeg har sagt tidligere, det er også noe med å respektere en avgjørelse. Det var et knapt flertall, men det var da med all respekt ikke flertall for noe annet heller.

At jeg mener man må respektere en avgjørelse, gjør meg ikke til noen «fiende» av Hamar. (jamfør nevnte leserinnlegg)

Jeg synes også Hamar er en fin by, men, i denne sammenheng; «so what?»