På morgenen 15. august ble strømforsyningen i hele Kosovo skrudd av i to timer. Dernest ble strømmen skrudd på igjen i seks timer, før neste avstenging. Det dramatiske grepet ble innført først i et av Europas minste og minst velstående land. Men over hele Europa planlegges nå for en vinter med strømrasjonering. Det er kort og godt ikke nok strøm og gass til alle etter at Russland har kuttet sine gassleveranser fra 40 til 10 prosent av markedet. Konsekvensene kan bli enorme. Økonomiske nedgangstider er ventet i mange land. Politisk kan det oppstå gnisninger mellom nasjoner og nasjonale fraksjoner, som igjen kan skape utrygghet og et også politisk kaldere klima i Europa.

Denne konteksten vil ikke Frp-lederen forholde seg til. I stedet gjentok hun under sine tilmålte minutter i det ekstraordinære Stortingsmøtet mandag «handlingslammelse» tre ganger. Etter at olje- og energiministeren hadde holdt en grundig og offensiv redegjørelse om regjeringens arbeid med situasjonen, og hvordan den vil virke inn på statsbudsjettet som legges fram om bare noen dager. Det er en frekkhetens nådegave å betegne 44 milliarder kroner avsatt til å avhjelpe folk og bedrifters akutte behov for strømstøtte som «lommerusk».

Partiene kom i sum med 94 forslag til mandagens møte. Disse sendes videre til ulike underkomiteer og den for lengst etablerte energikommisjonen, som skal komme med sin rapport 15. desember. Slik tjente hastemøtet i Stortinget kanskje aller mest som en anledning til informasjon og utløp for frustrasjon. Fordi det er i det lange løp løsningene ligger. Norge og Europa må produsere mer, fornybar energi, og vi må utnytte den som finnes bedre. Norge må åpenbart ha flere bein å stå på, enn at vi produserer 85 prosent av strømmen vår fra værutsatt vannkraft.

Statsråden sendte tydelige signaler om at statsbudsjettet skal skape fortgang i energieffektivisering, i utrednings- og utbyggingsarbeidet, både for kraftanlegg og for private. Det vil merkes, det vil bli synlig og det vil skape debatt.

Men det må gjøres.