Kjære Gjøvik kommune, du som er opptatt av kultur, oppvekst, eldreomsorg, folkehelse, reformer og frivillighet, her er vi – ildsjelene – som vil gjøre en forskjell.

Ja, vi er noen ildsjeler som har tatt stafettpinnen som det oppfordres til i utredninger og stortingsmeldinger som «Innovasjon i omsorg» og «Leve hele livet». Disse etterspør nye tanker om frivillighet og utfordrer tradisjonelle skillelinjer, innad i kommunene og utad mot innbyggerne. Den organiserte frivilligheten, slike som oss i kirka i Gjøvik, har et spesielt ansvar og unike muligheter til å gjøre Gjøvik til et bedre sted å vokse opp og bo.

I 2018 ble vi kjent med konseptet generasjonssang. Da kom det til oss, som fra oven, en drøm om hvordan framtidssamfunnet skal være; om babysang på omsorgssentrene, om barnehagebarn på ukentlige besøk på institusjoner, om skolebarn og ungdom som praktiserer frivillighet og blir sitt samfunnsoppdrag bevisst. En drøm om en kommune der barn og unge blir en ressurs og representanter for en ny type frivillighet som har ringvirkninger vi bare kan ane konturene av.

Så vi startet opp et prosjekt i Gjøvik og kalte det «musikkmøter». Prosjektet involverte i første omgang babyer og deres foresatte, barnehagebarn og barnehagepersonell, samt eldre og ansatte på Sørbyen omsorgssenter. Vi ønsket å bidra til økt organisert frivillighet og nye møteplasser på tvers av generasjonene. Vi ønsket å samarbeide med helse og omsorg, oppvekst og kultursektoren i kommunen. Og hvorfor ville vi satse på sang og musikk? Jo, fordi vi vet fra forskning at sang og musikk gir helsegevinst, ikke bare for eldre og personer med demens, men for barn og mennesker i alle aldre. Unge og eldre er gjensidige kulturbærere og kulturformidlere. Å synge krever ikke masse utstyr eller forberedelser annet enn å åpne munnen og la stemmen klinge slik den er. Å synge sammen handler ikke bare om sangtalent eller evne, men om sangglede og vår norske fellessangtradisjon – en tradisjon som står i fare for å gå tapt.

Vi vet fra forskning på eldreomsorg at frivillige oftest bidrar med kulturelle innslag som opplevelser og underholdning. Og Gjøvik er en av mange kommuner som har kjøpt en bestiller/utfører-app. I «Vil mer»-appen registreres frivillige som ønsker å bidra med noe, og kommunen legger inn en «bestilling». Frivillige kan for eksempel ha et kulturelt innslag eller bake en kake til sykehjemmet. Vårt prosjekt er annerledes. Musikkmøter handler om samskaping mellom frivillige og kommunen. «Leve hele livet»-reformen gir mange eksempler på hvordan en kan få til slik gjensidig aktivitet, men slik praksis må forankres på alle nivå og på tvers av sektorer.

Barn og unge som synger med eldre utvikler empati og forståelse for livet og lokalsamfunnet; deres livsforståelse og livsmestring øker. For å få dette til må noen ut til barnehager, skoler og eldreomsorgen, og fortelle dem om verdien av sang, musikk og fellesskap mellom generasjonene. Vi ønsket å ta denne rollen. Vårt håp er nå at kommunen lar oss slippe til. Vi vet at det ikke kan tas for gitt. For en slik satsning på fellesskapsbygging, å ta ansvar for våre medmennesker og verdighet fra livets begynnelse til livets slutt, krever en betydelig innsats fra kommunen; det krever at alle relevante sektorer i kommunen involverer seg.

Kommunen må gjøre mer enn å kjøpe en lettvint tjeneste. Kommunen må tilrettelegge for felles arenaer og kommunikasjon på tvers av sektorer. De ulike sektorene – Barnehage og skole, Helse og omsorg og Kultur, idrett og fritid må møtes og snakke sammen – vedta at de ønsker å legge til rette for frivillighet og den type aktivitet som det oppfordres til i nasjonale føringer på feltet. I en kommune der sektorene ikke snakker sammen, der det gode initiativs suksess avhenger helt og fullt av at ildsjel møter ildsjel, er det en overhengende fare for at frivillige ikke får den støtten de trenger for å iverksette gode og helsefremmende tiltak for barn og eldre.

Kommunen har bruk for ildsjeler, men ildsjeler trenger også en kommune som vil mer og forankrer frivillighet på alle nivå. Da må kommunen skape bindeledd og myndighetsrom mellom sektorer slik at samarbeid og dialog kan utvikles. Da kan det som begynte som en drøm vokse og bli til en bærekraftig virkelighet.

Dette er en bearbeidet versjon av en kronikk publisert i Vårt Land 8. april.