Ikke la skolestart bli mobbestart – erkjenn at du ser lite av det som foregår

 - Vi er alle i posisjon til å hjelpe de som går i mobbemarerittet, skriver Eva Bueie Nygård, mobbeombud i Oppland.

- Vi er alle i posisjon til å hjelpe de som går i mobbemarerittet, skriver Eva Bueie Nygård, mobbeombud i Oppland.

Av
DEL

Meninger– Alle får være med bortsett fra de med grønn strømpebukse!, roper en gutt. Ei jente bøyer hodet, lei seg. Enda en gang er det hun som er utenfor.

De fleste gleder seg til barnehagen og skolestart, heldigvis. Men ikke alle!

Lovverket er klart og tydelig, skole og barnehage skal bidra til en trygg og god oppvekst for alle.

· Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering

· Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.

Min erfaring som mobbeombud er at de som mobbes altfor sjeldent blir trodd. Det blir sådd tvil om kraften i historiene som barn, ungdom og foresatte forteller. Hendelsene blir dysset ned, karakterisert som jente-greier og gutte-greier og hele situasjonen blir delt opp i små enkeltelementer som alene ikke gjør det alvorlig nok. Bagatelliseringen er i gang.

Vi leser historier om mobbing tilbake i tid, vi rister på hodet og undrer oss over hvorfor ingen så hva som foregikk? Den brutale sannhet er at det foregår kraftig mobbing, både tradisjonell, relasjonell og digital, i dag. Vi er alle i posisjon til å hjelpe de som går i mobbemarerittet. Det er bare slik vi kan unngå at dagens hendelser er noe vi rister på hodet og undrer oss over om 20 år! Unger som lever med mobbing kommer seg ikke ut av det alene.

Unger viser gjennom atferd at de har det vanskelig, og atferd er dermed et språk som må leses og tolkes av voksne. Den beste måten å avdekke mobbing på er å være tett på, observere, tolke og bry seg. Å arbeide mot mobbing handler om holdninger og hardt arbeid av både voksne og unger hver eneste dag.

Nå når barn og unge møter til nytt barnehage- og skoleår vil jeg komme med noen oppfordringer til alle som har et forhold til, eller ansvar for, dette:

1. Snakk samme språk. Skal vi klare å hjelpe må vi være 100 prosent sikre på at vi legger lik betydning i ordene vi bruker, både i planer og kollegiale drøftinger. Skal vi kunne ha nulltoleranse, må vi være 100 prosent sikre på at vi vet hva vi skal ha nulltoleranse mot. Usikre og inkonsekvente voksenmiljø overfører makt til de unge.

2. Erkjenn at du ser lite av hva som foregår. Flere mobbehistorier jeg jobber med ligner lite på det vi kaller tradisjonell mobbing. Den er subtil, delt opp på mange arenaer og lett å bortforklare. Vi ser bruddstykker, mangler helheten og mobbingen går under radaren.

3. Se kraften i digital utestenging. Å møtes fysisk til skolestart er en belastning og en forsterker for de som har blir utestengt eller mobba digitalt gjennom sommeren. Vi voksne forstår ikke nødvendigvis hvor vondt det gjør å få to likes. Eller betydningen av at alle bilder er slett fra venners kontoer. Hvordan skal unge formidle at det gjør vondt og at det påvirker hverdagen hvis ikke vi forstår kraften i slike situasjoner?

4. Vær nysgjerrig på samspillet mellom unger. Allerede i barnehagen ser man at det kan bli etablert mønster i samspillet som bidrar til utestenging. En dag kan grønn strømpebukse være billetten til lek. En inngangsbillett som velges fordi de med rød velges bort. Når slike strategier blir et mønster er utestengingen i gang. Da er det viktig at voksne er tett på, veileder og tar sitt ansvar.

Jeg håper sterkt at unge i Oppland får en trygg og god barnehage- og skolestart, der læring, utvikling, vennskap og lek får stå i sentrum!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags