Den 24. januar skriver Aud Hove et innlegg i GD og OA, at NHO argumenterer for å slå sammen kommuner. Og, har som mål å legge til rette for mest mulig privatisering gjennom å slå sammen fylker og kommuner.

Den første påstanden fra Hove er riktig. Dette var et utspill fra NHO Innlandet tilbake i 2015 inn mot lokalvalget den gangen. Her delte vi Norge inn i 77 kommuner med bo- og arbeidsmarkedsregioner som hovedprinsipp. Her er hovedargumentasjonen at større kommuner har større budsjett og større fagmiljøer, og er derfor mer robuste for uforutsette hendelser og endringer i befolkningssammensetningen. Vi mener fortsatt at bedriftene trenger sterkere fylkeskommuner og kommuner for å være gode vertskommuner for bedriftene og arbeidsplasser i hele Innlandet.

Til den andre påstanden fra Hove kan vi slå fast at NHO aldri har hatt en målsetting om å legge til rette for mest mulig privatisering gjennom å slå sammen fylker og kommuner. Det er snarere tvert om: mange mindre kommuner er mer avhengig av private bedrifter for å levere et fullverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. De store kommunene har mer kapasitet og kan i større grad gjøre det selv, om de ønsker.

Uansett er det en avsporing av Hove å diskutere syv år gamle NHO-forslag. Nå må vi heller diskutere saken som ligger på bordet, og hva fylkeskommunen bør bruke kreftene på i de nærmeste årene.

NHO er opptatt av best mulig rammebetingelser for våre bedrifter. NHOs Kommune NM viser oss at en god næringspolitikk for Innlandet er blant annet en ekstra satsing på samferdsel. Veier og kollektivtransport bidrar til å skape velfungerende regioner som evner å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og nye investeringer hos bedriftene. En naturlig følge av større arbeidsmarkeder er også behovet for sterkere og mer slagkraftige kommuner.

Det viktigste å bruke kreftene på nå, er uten tvil de store utfordringene vi har foran oss i Innlandet; som jobbskaping og grønn omstilling. Vi skal alle ha en klode å bo på og vi skal alle ha en jobb å gå til. Bedriftene trenger derfor at all energi og innsats brukes til næringsutvikling, utdanning, kompetanse, oppgradering av fylkesveier, bredbånd og annen infrastruktur. Forutsigbarhet for bedriftene er vesentlig, da det er dette som gir retning fremover. Da blir tid og penger brukt på å organisere seg tilbake til fortiden, til der vi var en gang, helt feil prioritering.

Innlandet fylkeskommune har jobbet godt med å etablere den nye regionen. I møte med fylkeskommunen, oppleves sterkere fagmiljøer som har bredere kunnskap og kompetanse for Innlandet. I ekteskapet har Oppland og Hedmark sine sterkeste sider blitt forent for å løfte helheten. Gamle strukturer er borte og det legges gode, langsiktige planer for hele Innlandet.

Forutsigbarhet for bedriftene er vesentlig, og en støyende og langvarig prosess for å gå tilbake til gamle strukturer, vil bare ta fokus og krefter bort fra de utfordringer som virkelig må løses. For bedriftene, jobbskaperne og distriktsbyggerne, er dette en helt feil prioritering.

Det må være enkelt å forholde seg til myndighetene når bedriftene ønsker å skape arbeidsplasser og verdier i Innlandet. Nå ser vi en samlet region som tar større og tydeligere plass på den nasjonale arenaen. Vi får flere viktige gjennomslag sammen. En stor andel av regjeringens medlemmer er nå fra Innlandet, og den nye regjeringsplattformen har tydelig fotavtrykk fra Innlandet. Dette er et momentum vi bør bruke kreftene våre på å utnytte, og ikke bruke de på omkamper.