– Det er slettes ikke sikkert at jeg hadde overlevd hadde jeg vært en gjennomsnittlig nepaleser

Artikkelen er over 3 år gammel

Med sterke inntrykk i bagasjen vil de to Urbane Totningene samle inn penger til barnesykehus i Nepal i sammen med Forut.

DEL

For ikke lenge siden var begge to med på en tur til det jordskjelvrammede landet. Vi møtte nylig Ida Marie Ringerud innlagt på Gjøvik sykehus med blodforgiftning og kapellmester Torbjørn Dyrud på besøksvisitt. De forteller om meningsløse forhold for barn i det fattige landet de nettopp har besøkt og som har opprørt dem begge.

Fattig land

– Det er hjerterått. Jeg fikk følelsen av å besøke annenrangs mennesker. Vi som var med på en slik tur, forstår hva vi er med på å støtte og ikke minst hvor viktig hver krone er. Mye blir gjort ut av en relativt liten sum. Organisasjonen CWIN (Child Workers in Nepal) og Forut er flinke til å bruke ressursene riktig, sier Ida Marie.

I Katmandu møtte Forutfadderne Nepals eneste barnepsykiater på 10 millioner barn som jobber store deler av tiden gratis. Dette er et lavterskeltilbud og klinikken var like stort som et lite venterom på sykehuset på Gjøvik.

De hygieniske forholdene var elendige. Med enkle midler klarer han å hjelpe noen barn til en bedre tilværelse. Kanti Children’s Hospital, som dr. Arun Raj Kunwar jobber ved, har startet en liten avdeling for barne- og ungdomspsykiatri som Forut støtter økonomisk. Drømmen er å bygge en egen klinikk og utvide driften. Tomten er allerede klar, men det mangler penger til både bygging og drift.

– Det er helt vanvittig at et land med 10 millioner barn, hvor mange sliter med traumer etter jordskjelvet, har bare én utdannet barnepsykiater. Arun er en idealistisk og hardtarbeidende mann som hjelper mange, men det trengs flere som ham, sier Ida Marie.

Nytt hus

– Vi besøkte denne avdelingen og møter en fantastisk person som gjør det han kan for barna. Ute står det en ledig tomt. Hvis vi som deltok på turen klarer å verve ti Forut-faddere hver, kan vi bygge en nytt hus og ha penger til driftsmidler. Dette skal vi klare, sier Dyrud.

Begge de to urbane totningene setter nå i gang en verveaksjon for skaffe midler til å bygge det lille barnepsykiatriske sykehuset i hovedstaden.

Trenger hjelp:Ida Marie Ringerud og Torbjørn Dyrud har satt seg som mål å bidra til at barnepsykiater Dr. Arun Raj Kunwar får realisert bygging av en barnepsykriatrisk avdeling ved Kanti Children’s Hospital i Katmandu. Foto: Henning Gulbrandsen

Trenger hjelp:Ida Marie Ringerud og Torbjørn Dyrud har satt seg som mål å bidra til at barnepsykiater Dr. Arun Raj Kunwar får realisert bygging av en barnepsykriatrisk avdeling ved Kanti Children’s Hospital i Katmandu. Foto: Henning Gulbrandsen Foto:

Vervekampanje

– Jeg har inntrykk av at folk vil hjelpe, men det må være konkret. Allerede nå har 30 faddere meldt seg etter en rundtur blant mine venner på Facebook. Det er et brennende engasjement. Klarer vi 50 deltakere som var med på turen å verve 500 faddere til sammen, er sykehusavdelingen en realitet. Dette skal vi klare innen året er omme, sier Ida Marie.

For Torbjørns del er det mange triggerpunkt når det gjelder Forut. Urbane Totninger har støttet organisasjonen gjennom flere år og det har satt et solid fotavtrykk i organisasjonen. Hvert år har de show til inntekt for Forut. Begge føler at det de bidrar med gjennom showet er lite, men gir mye tilbake i form av bistand.

– Jeg blir litt forlegen og ydmyk. For oss i Urbane Totninger har det ikke vært hardt arbeid. Showet er ferdigspikret og publikum strømmer til Forut-forestillingen. Jeg blir imponert når jeg ser hvor mye dette betyr i praksis. Det er stort for oss å få lov å bidra, sier Dyrud.

Barnehjem

Dyrud var på sin første tur med organisasjonen.

– Det er organisasjonen i Nepal som gjør jobben. De oppdrar barn til å ta vare på sine rettigheter og jobber mot voksne og myndighetene. Det gjorde et stort inntrykk å besøke Balika Peace Home som er et barnehjem for jenter som har opplevd mishandling, barnearbeid, er blitt forlatt av foreldrene, eller andre tragiske hendelser. Vi møtte barn som hadde fått en helt ny hverdag. Unge jenter som hadde fått trygghet inn i hverdagen og mulighet til å ta vare på seg selv, sier Dyrud.

Ida Marie er praktiserende lege og trekker parallell med sykdommen hun selv måtte legges inn for. Nepal har et dårlig helsevesen.

– Det slettes ikke sikkert at jeg hadde overlevd hadde jeg vært en gjennomsnittlig nepaleser. Da måtte jeg i så fall solgt alt jeg eier for å få forsvarlig behandling. Det var dårlig stelt med helsevesen og vanlige folk har ikke råd til private klinikker. Det koster mye penger. Her på sykehuset i Gjøvik får jeg gratis behandling og godt stell og kan fortsette dagliglivet som før. Urettferdighet er det rette ordet, sier Ida Marie Ringerud.

Artikkeltags