Nok en gang har arbeidsgiversiden skapt uro i skolen. Tross fagre ord kjenner ikke lærerne seg igjen i at de blir satset på. Tre store forbund som organiserer lærere streiker.

De fleste barn blir undervist av godt erfarne og høyt utdannede lærere. Ikke alle barn er like heldige. Utdanningsforbundet kjørte i vår en kampanje for å vise at 16.400 lærere er savnet i norske klasserom.

Arbeidsgiver representert ved KS hevder at lærerne fikk et godt lønnstilbud. Nyutdannede fikk et ok lønnsløft, men de er få. Tusenvis av lærere fikk i Riksmeklerens skisse et elendig tilbud.

I gjenoppbyggingsperioden fra 1948 var det i nasjonens interesse å ha god opplæring, skolen ble et statlig ansvar. Rundt årtusenskiftet skulle kommunene få mer handlingsfrihet og mer ansvar for skolen. Som en del av denne moderniseringen ble forhandlingene for lærergruppa overført fra staten. Hvordan har dette gått de siste tjue årene?

Rett før årtusenskiftet fikk kommunene gjennom forskrift økt ansvar for kvalitetsvurderingen som skoleeier. De klarte ikke å lage et system. Utdanningsdirektoratet måtte ta ansvar, og utviklet blant annet de nasjonale prøvene.

Kommunene skulle slippe de nasjonale normtallene for klassestørrelse som ble opphevet i 2003. I 2017 måtte Stortinget vedta lærernorm for å hindre monsterklasser. KS arbeider stadig for å oppheve reguleringen.

Statlige tiltak for å stimulere lærere til videreutdanning ble motarbeidet fra KS. Stortinget vedtok nye kompetansekrav for lærere i 2015, da skrev KS-direktør Lasse Hansen en kronikk med den slående tittelen «Kompetanse er mer enn studiepoeng».

Rektor kan med loven i hånd sette en attenårig vikar til leseopplæring for seksåringer. Kravet er fem års utdanning for nytilsatte lærere. Smutthullet i opplæringsloven gjør det mulig å ansette ufaglærte. KS mener derfor at det ikke er lærermangel i Norge. KS vil heller åpne for at flere får lov til å undervise. Resultatet er at lærerstudiet blir mindre attraktivt.

KS krangler også om lønnsberegninger utført av Teknisk beregningsutvalg, hvor det helt tydelig går fram at lærere er lønnstapere.

230.000 elever får sin opplæring i klasserom med for dårlig luft. Dette påvirker også arbeidsmiljøet til lærerne.

En av fire grunnskolelærere utsettes for vold og trusler årlig. Dette påvirker arbeidsmiljøet, men selvsagt også elevmiljøet siden barn blir vitne til vold og trusler mot den voksne som skal framstå som tydelig leder i klassen.

Statsforvalteren påpeker omfattende lovbrudd der elever ikke får den spesialpedagogiske hjelpen de har krav på, ofte handler det om vedtak som bemannes med assistent framfor lærer til undervisningen.

I hele Norge er det vanskelig å rekruttere og beholde rektorer. Krysspresset blir for stort, alt for mange av samfunnets utfordringer blir lagt til skolen å løse.

Kommunene liker å bruke begrepet skoleeier om seg selv, men hva vil de egentlig med skolen? Moderniseringen vi har vært vitne til ligner mer på pulverisering. Arbeidsgiversiden evner på flere vis ikke å følge opp de forventningene det norske samfunnet har til skolen. Kommunene ser ikke ut til å kunne løfte skolen.

Det er ikke mulig å følge logikken til KS når de sier at «kompetanse er mer enn studiepoeng» og så gjør KS de mest erfarne lærerne til lønnstapere. Kommunesektorenes organisasjon har ikke en lønnsstrategi for å ivareta barnas behov for tjenester med god kvalitet.

Samfunnet har bestemt at lærere skal ha en utdanning som er lengre og på et høyere nivå enn hva tilfelle er for de fleste andre som er ansatt i kommunene. Høyt utdannede medarbeidere har sin kostnad. Den kostnaden er ikke skoleeier villig til å bære.

Derfor er det grunn til å hevde at samfunnskontrakten er brutt for skolens del. Nå forhandler vi med et KS som ikke satser på læreren, og det gir konsekvenser for eleven! Det kan ikke nasjonale eller lokale politikere leve med. Start med et realt lønnstilbud, fortsett med å ta ansvar for arbeidsmiljøet og stans lovbrudd ovenfor barna.