Ordførerkampen: Hun har ingen utfordrere i eget parti

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KommentarUansett hva som skjer ved kommunevalget i 2019, er én ting helt sikkert: Gjøvik får ny ordfører.

Bjørn Iddberg (Ap) har sagt at han ikke stiller som kandidat ved kommunevalget i 2019. Det er ingen overraskelse. Han er inne i sin tredje periode og vil være 65 år neste år. Avgjørelsen virker både veloverveid og riktig. Det vil være sunt med et skifte nå.

Det er godt over ett år til valget. Aller først skal kandidatene velges og presenteres. Partienes nominasjonsprosesser er i gang, som OA har omtalt tidligere denne uken. Noen toppkandidater er ganske selvskrevne, men det kan melde seg noen jokere, alt ettersom hvordan stemmene fordeles og eventuelle forhandlinger skrider fram.

For noen tiår siden hadde det vært en selvfølge at Arbeiderpartiets kandidat ble ordfører i Gjøvik. Den tida er forbi.

Helt siden Niels Ødegaard først ruslet inn på rådhuset i 1922, har Gjøvik kommune (med unntak av krigsårene) hatt Arbeiderparti-ordfører. Det hegemoniet kan ryke neste år.

Det var tett på at det skjedde i 2015, men etter at Miljøpartiet De Grønne gikk bort fra avtalen med de borgerlige ble Torvild Sveens (Sp) ordførerdrøm knust.

For Gjøvik Arbeiderparti sin del er dette et viktig personvalg. Nominasjonene er ikke klare, men noen kandidater er mulig å nevne uten at de formelt er valgt.

Det er vanskelig å komme utenom Even Solhaug, som er leder av Gjøvik Ap. Solhaug har lang fartstid i partiet, er rutinert, kan spillet og har troverdighet.

Selv tror jeg det handler om han vil det nok eller ikke.

Gjøvik vil ved neste valg stå midt oppi både spennende muligheter og utfordringer, og en ordfører i samspill med rådmannen er selvfølgelig nøkkelpersoner i dette arbeidet.

Er det andre alternativer i Gjøvik Ap? 41 år gamle Sigmund Hagen kan være en joker i denne forbindelsen. Er han hentet inn for å være et frisk pust i Gjøvik Ap?

Den tidligere SV-politikeren vil uten tvil være en stor ressurs for Ap med sin erfaring fra lokalpolitikken og organisasjonslivet, og han kan være en viktig spiller i forhandlinger og samarbeid med SV, Rødt og MDG.

På den andre siden har jeg vondt for å se at han skal være aktuell som ordførerkandidat så tidlig etter partibyttet, men han kan utvilsomt være en kandidat til den øvrige kabalen i formannskapet hvis de rødgrønne gjør et godt valg.

La oss tenke at Solhaug blir toppkandidaten. Hvem skal fylle rollen som en naturlig samarbeidspartner til ham?

Nå, som sist, kan nok ikke Arbeiderpartiet regne med å få begge rollene. Kandidatene sender uansett viktige signaler, og vil være nøkkelpersoner i forhandlinger med andre partier. Dynamikken i disse forhandlingene bør ikke undervurderes.

Jeg vil trekke fram Stian Simensen som en mulig outsider til begge topplassene. Ung, men rutinert både lokalt og som rådgiver for Arbeiderpartiet sentralt. Han er i dag leder av utvalg for oppvekst.

(Artikkelen fortsetter etter tegningen)

Tegning: Herb

Tegning: Herb

Sissel Solum er et annet navn som er naturlig å nevne, men hun har ikke gjort seg nok bemerket i politikken til å inneha noen av de øverste plassene.

Tone Lise Kvernlien, tidligere politiker for Pensjonistpartiet og nå leder av Biri arbeiderlag, er et spennende navn. Mitt tips er at hun kan være aktuell som varaordførerkandidat sammen med Solhaug som førstekandidat.

Kvernlien ble i januar historisk som den første kvinnelige leder av arbeiderlaget på Biri.

Hun deler mange av de samme kvalitetene som Sigmund Hagen: Politisk erfaring, solid erfaring fra organisasjonslivet og et oppriktig engasjement for mange saker.

Jeg kan ikke tenke meg at det blir noen ordførerstrid i Gjøvik Ap. Ikke siden Roy Wold måtte vike for den fremadstormende Tore Hagebakken på tidlig 90-tall, har det vært noe spesielt bråk rundt toppkandidaten.

Jeg tror ikke det skjer nå heller. Partiet har en kultur for å samle seg om toppkandidatene, etter at diskusjonene er unnagjort innad.

På den borgerlige siden er Anne Bjertnæs (H) det soleklare alternativet. Skulle det historiske skje at det blir borgerlig flertall i Gjøvik, kan det bli dobbelt historisk med henne som kommunens første kvinnelige ordfører.

Hun har ingen utfordrere i eget parti. Tidligere ordførerkandidat Svein Håvar Korshavn har gitt henne følgende skussmål i OA:

– Hun er erfaren og er opptatt av de viktigste politikkområdene. Hun har kompetanse innen helse, omsorg og oppvekst, og hun er opptatt av næringspolitikk. Hun har jobbet i Høyres partiapparat i 10 år. Hun har et unikt nettverk innen partiorganisasjonen og oppover i regjeringsapparatene. Anne har alle forutsetninger for å bli en god ordfører for Gjøvik, sier Korshavn.

Det vil være feil å glemme Senterpartiets Torvild Sveen i denne diskusjonen. Fire år er lang tid i politikken, og Sveen er en dyktig mann.

Han har lang erfaring fra lokalpolitikken, kombinert med flere roller sentralt i Senterpartiet. Nå skal han snart ta fatt på en ny jobb som politisk rådgiver på Stortinget.

Som norgesmestere i politisk posisjonering, vil selvfølgelig Senterpartiet ha en viktig rolle. Den rollen blir enda sterkere med Torvild Sveen som førstekandidat.

Duoen Bjertnæs/Sveen som ordfører og varaordfører er selvfølgelig et mulig utfall etter at velgerne har sagt sitt.

Gjøvik Ap må belage seg på å samarbeide med andre partier for å holde på makta i kommunen.

Er partiet villig til å ofre ordførerjobben?

Det ble sagt at partiet var nettopp det tilbake i 2015. I den forbindelse er det ikke helt unaturlig å se for seg en ordfører fra et annet parti i front for et rødgrønt samarbeid.

Hans Olav Lahlum kan være en joker i dette spillet. Ser han på seg selv om en reell ordførerkandidat, og har forfatteren tid til sånt? Kjetil Bjørklund er en annen kandidat fra Gjøvik SV. Varaordfører Finn Olav Rolijordet (Rødt) er også en av kommunens mest populære politikere, og har bevart sin tydelighet i rollen som varaordfører.

Det blir spennende å se om han fortsatt vil være «slengernes konge» ved valget neste år.

Rekruttering til lokalpolitikken er, med noen unntak, en utfordring for de fleste partier.

Den store barrieren er når unge politiske talenter flytter for å studere. Kommer de tilbake? Noen gjør det. Noen klarer også å kombinere studier med politisk arbeid i hjemkommunen, men mange glipper.

Det er like bekymringsfullt at det er manko på politikere i småbarnsforeldre-generasjonen. De som så absolutt burde vært opptatt av hvordan samfunnet rundt oss skal være.

– Det er søren meg ikke lett å få med de unge, sa Diann Wallin, som er leder av nominasjonskomiteen i Gjøvik Ap, til OA denne uka.

Det er søren meg skummelt for Gjøvik Ap hvis det fortsetter slik.

Espen Amundrud Solhaug

Frontsjef i Oppland Arbeiderblad

For ordens skyld: Artikkelforfatteren er Even Solhaugs tremenning, og tidligere kommunestyrerepresentant for Gjøvik Ap.

Han er ikke lenger medlem av noe politisk parti.

Artikkeltags