I fem år har Tor Gaute ønsket mat fra lokale bønder på kommunens bord – stoppes av innkjøpsregler

ØNSKER LOKAL MAT: -  Vi ønsker bruk av lokalt produsert mat i institusjoner, skoler og barnehager, sier lokalpolitiker Tor Gaute Lien i Østre Toten.

ØNSKER LOKAL MAT: - Vi ønsker bruk av lokalt produsert mat i institusjoner, skoler og barnehager, sier lokalpolitiker Tor Gaute Lien i Østre Toten. Foto:

Politikerne i Østre Toten ønsker bruk av lokale matvarer i institusjoner, skoler og barnehager. Innkjøpsregler og rammeavtaler gjør det vanskelig.

DEL

– Til tross for mange års kamp fra politikerne i kommunen er det fremdeles ikke anledning til å kjøpe inn lokalt produsert mat ved kommunens institusjoner, skoler og barnehager. Klare politiske signaler og bestillinger er ikke blitt gjennomført, sier lokalpolitiker Tor Gaute Lien (Frp).

Østre Toten har landets største grønnsakproduksjon på friland. Beboerne på kommunens institusjoner, skoleelever og barnehagebarn kan se ut over jordene der maten produseres, men får ikke spise den.

– Ønsket er at det kan gjøres innkjøp direkte fra lokale garder. For de eldre ligger det minner i slikt. For barn handler det om læring, mener Tor Gaute Lien.

– Har gått fem år

Han er svært lite tilfreds med situasjonen. Lien har henvendt seg til kommunens kontrollutvalg om saken, som en sak der politisk vedtak ikke er blitt fulgt opp av administrasjonen. I siste møte i kommunestyret tok han den opp på samme måte i form av et på forhånd innsendt spørsmål (interpellasjon, red. anm.) til ordføreren.

– Et samlet kommunestyre og formannskap har de siste fem årene gjennom flere vedtak gitt klare og sterke signaler til rådmannen om at Østre Toten kommune ønsker muligheter for å kunne kjøpe inn lokalprodusert mat. Vedtakene er ikke blitt fulgt opp, mener han.

Enstemmig vedtak

Kommunestyret i Østre Toten gjorde 18. september i fjor et vedtak om at det skal være «et hovedmål» å benytte lokalt produsert mat i kommunens institusjoner, skoler og barnehager. Samtidig ble rådmannen bedt om å utrede hvordan målet kan nås.

Nylig var fungerende rådmann og innkjøpssjefen innkalt til kontrollutvalget for å svare på spørsmål om saken. Rådmannen bekreftet at saken ikke var blitt fulgt opp, men at det vil komme en sak «om kort tid».

Av det som framkom i kontrollutvalget ser det ikke ut til å være helt enkelt å endre på innkjøpsreglene og anbudsspesifikasjonene. Slik saken står må anskaffelsesstrategien med tilhørende handlingsplan for kommunene i Gjøvikregionen revideres. Det samme må klima- og energiplanen for Østre Toten.

– Nektet innsyn

Når Lien som folkevalgt, eller innbygger for den saks skyld, har forsøkt å få innsyn i innkjøpsavtalene, har han enten fått avslag eller ikke noe svar i det hele tatt.

– Jeg ba om innsyn 8. mai, og fikk blant avslag. Henvendelsen min er deretter sendt fram og tilbake mellom administrasjonen i kommunen og regionens felles innkjøpsenhet. Jeg har fortsatt ikke fått svar. Som folkevalgt har jeg en særskilt rett til innsyn i dokumenter som er knyttet til saker til politisk behandling, sier han.

Lien mener kommunene og dens politikere må være med å bestemme hvordan innkjøpspolitikken skal være, og anbudsspesifikasjonene utformes.

– Vi kan velge å støtte opp om lokale produsenter. Vi kan velge å prioritere miljøet. På denne måten er det mange politiske prioriteringer i innkjøp, sa Lien da han fremmet interpellasjonen i kommunestyret.

Felles anskaffelser

Ordfører Bror Helgestad (Sp) fastslo i svaret sitt at «det er rådmannens oppgave å gjennomføre vedtak fattet av et folkevalgt organ».

– De folkevalgte best kan påvirke framtidige innkjøp ved å vedta mål og strategi for innkjøp. Innkjøpssamarbeidets anskaffelsesstrategi skal revideres av kommunene i nær framtid, sa han.

– Samtidig må politiske ønsker fremmes innenfor rammen av reglene som gjelder for anskaffelser, og som hviler både på samfunnshensyn og forretningsstrategiske hensyn. Det er ikke naturlig at de folkevalgte er en del av selve innkjøpsprosessen i det enkelte innkjøpet eller i den enkelte konkurransen om en rammeavtale. Men innsynsretten gjelder innenfor offentlighetslovens og forvaltningslovens rammer, sa ordfører Bror Helgestad.

Innovative innkjøp

Det som blant annet er aktuelt i en ny anskaffelsesstrategi i Gjøvikregionen, er å ta i bruk det som kalles «innovative anskaffelser». Det betyr at kommunen som bestiller skal kunne gå i dialog med forskjellig leverandører for å finne de beste løsningene.

– I praksis kan dette bety at vi kan vekte pris og leveringsdyktighet opp mot andre kvaliteter og skaffe oss en frihet i anskaffelsen, sa Helgestad.

Etter å ha mottatt ordførerens svar, sier Lien:

– Jeg har nå et større håp om at politiske vedtak og bestillinger til administrasjonen skal bli fulgt opp bedre heretter.

– Handler om pris

Leder ved Gjøvikregionen felles innkjøpsenhet, Thore Amundsen, sier det er mulig å kjøpe lokalt innenfor dagens rammeavtaler, men at det ofte er et spørsmål om logistikk og pris.

– En kan for eksempel spesifisere i anbudet at en ønsker spesielle kvaliteter og produkter innenfor miljømessige kriterier. Det kan eksempelvis åpne for lokale varer i sesong. Dette er mulig innenfor dagens avtaler også, men når kjøkkensjefer med stramme kostbudsjetter skal handle inn råvarer er det lett å tenke seg at bestillingen går dit en får mest for pengene, sier han.

Storkundefordeler

Amundsen opplyser at rammeavtalene for innkjøp av matvarer til storhusholdning og skoler og barnehager er to forskjellige. Dette har med ulike behov og volumer å gjøre.

– Avtalene er felles for kommunene i Gjøvikregionen. Jo mer ensartet en klarer å være, og jo større volum, jo enklere blir logistikken i grossistleddet. Det påvirker også prisen kommunene betaler for leveransene innenfor rammeavtalen. Leveransene påvirkes også av nasjonale internasjonale regler og handelsavtaler. Krav til matsikkerhet er også en del av bildet, sier innkjøpsleder Thore Amundsen.

Artikkeltags