Gå til sidens hovedinnhold

I disse tilfellene kan statistikkene kun brukes til å vise at det vi gjør i dag, ikke er bra nok

oa mener

En redselsfull natt blir rekapitulert i Gjøvik tingrett. En 27 år gammel kvinne er tiltalt for å ha drept sin nabo i hans bopel i Gjøvik sentrum 24. mars i fjor. Dertil er hun under tiltale for et drapsforsøk i Bredtveit fengsel senere samme år. Ifølge tiltalen var tiltalte psykotisk da hun knivstakk sin nabo mer enn 20 ganger. 27-åringen har en alvorlig psykisk diagnose, og forsvaret vil under rettssaken belyse det de mener er manglende oppfølging fra psykisk helsevern. Kvinnen skal ha sluttet å ta medisinene sine, og var senest hos lege dagen før den fatale hendelsen.

Det finnes ingen konkret nasjonal oversikt over sammenhengen mellom psykisk sykdom og voldsforbrytelser som drap og drapsforsøk. Det vi vet er at politiets oppdrag som kodes med psykiatri og bistand til helsevesenet, har økt enormt, fra 37.130 i året i 2016 til 53.219 saker i 2020.

I fjor ga politiet ordre om bevæpning i møte med alvorlig psykisk syke 2864 ganger. Politidirektoratet opplyser at personer med psykisk sykdom knyttes til en betydelig andel drap og drapsforsøk de fem seneste årene. Dette er et samfunnsproblem, og det vokser fort. Slik kan det ikke fortsette.

Løsningen er definitivt ikke å bare overlate til politiet å sørge for helsepersonellets sikkerhet når situasjonen er blitt så akutt farlig at dette må til.

I disse tilfellene kan statistikkene kun brukes til å vise at det vi gjør i dag, ikke er bra nok. Hvis resultatet er at oppfølgingen av den enkelte blir dårligere, er det feil politisk fokus å innføre enda flere pakkeforløp med tidsfrister som kvalitetsindikator. Fristbruddene er et signal om for lav kapasitet, som ikke kan møtes med bare stadige krav om høyere effektivitet. Dette er en politisk oppgave å prioritere.

For i Sykehuset Innlandets styremøte tirsdag, ble det blant annet snakket om tøffere prioritering av hvilke barn som skal få komme inn nåløyet til BUP, og hvem som bør få hjelp på «et lavere nivå». Hvilket nivå er dette? Skolehelsetjenesten? Sosialpedagogisk personell i skolen? Hvem tar ansvar for dialogen om dette, og ikke minst finansieringen?

Vi sier det igjen; psykiatrien trenger en krisepakke, nå mer enn noen gang. Ellers kan vi få en minst like alvorlig psykisk sykdomsbølge etter pandemien.

Kommentarer til denne saken