Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som derfor tør kalle Hytte-Norge flerkulturelt.
De langt fleste hyttene eies likevel av nordmenn. Eierne med utenlandsk bakgrunn utgjør 6,9 prosent.
Mange amerikanere
«Med annen landbakgrunn teller vi her bosatte i Norge som enten selv er født i et annet land, eller som har en eller flere foreldre eller besteforeldre med utenlandsk opprinnelse», forklarer SSB.
Kanskje ikke uventet er det svensker og dansker som er vanligst å finne i det norske hyttemarkedet. Fra disse to gruppene har SSB registrert henholdsvis 6599 og 5445 hytteeiere.
Amerikanerne kommer imidlertid like bak. Det er 5333 amerikanske hytteeiere i landet, og sammen har de hele 6600 eierandeler, hvilket er mer enn danskene har.
Få innvandrere
Personer med bakgrunn fra andre land utgjør 27 prosent av befolkningen.
«En lavere andel hytteeiere blant folk med annen landbakgrunn kan dels forklares med at sannsynligheten for å arve en hytte er lavere når ett eller flere slektsledd er utenlandsk. En annen forklaring kan være at folk med annen landbakgrunn bruker mer fritid til å besøke hjemlandet på bekostning av hytteopphold», skriver SSB i sin ferske publikasjon om temaet.
Ser man kun på personer med innvandrerbakgrunn, blir skjevheten enda større. Ved starten på fjoråret var 725.000 innvandrere og 159.000 norskfødte med innvandrerforeldre registrert bosatt i Norge. Det tilsvarer 16,8 prosent av totalbefolkningen. Den samme delbefolkningen har imidlertid kun 1,7 prosent av eierandelene i hytter.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Mange godt voksne
SSB bemerker at den typiske hytteeier er over 60 år, mens innvandrerbefolkningen generelt er relativt ung.
«Man kan derfor forvente at andelen innvandrereide hytter vil øke ettersom innvandrerne også blir eldre», tror byrået.
Deler av befolkningen med annen landbakgrunn kan også være underrepresentert av andre årsaker enn at de er unge.
«Folk med bakgrunn fra eksempelvis tidligere Jugoslavia og Pakistan synes å være særlig underrepresentert. Muligens velger mange her å investere i feriehjem i sine tidligere hjemtrakter», skriver SSB.
Oppland på topp
Per 1. januar 2017 var det 426.932 hytter, sommerhus og liknende i Norge ut fra SSBs definisjon. I tillegg ble 32.808 helårsboliger benyttet som fritidsbolig.
De siste fem årene er 22.000 nye fritidsboliger blitt oppført. De fleste innenfor hytteområder som allerede har 50 eller flere fra før.
Oppland er hyttefylke nummer én, med om lag 50.000 fritidsboliger. På andreplass kommer Buskerud med om lag 46.000. Det er også i disse to fylkene det fortsatt bygges mest. 28 prosent alle nye fritidsboliger de siste fem årene er oppført her.
Generelt sett har byggeaktiviteten for fritidsboliger i landet økt siden 2012, men det skyldes aktiviteten i enkelte fylker, spesielt på Østlandet. Andre har nedgang.