Innlandet Høyre har over år jobba for at brukertall skal telle mer når strukturene i samfunnet planlegges og utføres. Nå er noe er i ferd med å skje. Kommunal- og forvaltningskomiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er enige om følgende tatt inni kommuneproposisjonen: «Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av utredningen fra Inntektssystemutvalget vurdere lovverket slik at helsetjenester benyttet utenfor bostedskommunen i større grad kan belastes kommunen tjenestemottaker betaler skatt til».

Dette er et stort skritt i riktig retning, særlig hva gjelder deltidsinnbyggere. Nordmenn trives på hytta. Det siste året har trangen for å dra til hytta for dem som er så heldig å ha en av Norges 500.000 hytter vært større enn noen gang før. Flere av oss oppholder oss stadig større deler av livet på hytta, også fordi vi kan jobbe fra hytta. Den digitale oppvåkningen vi har fått under pandemien gir mange av oss nesten ubegrenset mulighet til det.

Samfunnsforskere prater om deltidsinnbyggere, to-bolig-tilværelse, flerhushjemmet og rekreasjonsmessig byspredning. Man har lenge pekt på at det ikke finnes en politikk som fanger opp hvordan svært mange nordmenn faktisk lever sine liv. Vi har ingen bred aktiv nasjonal hyttepolitikk i Norge.

Innlandet Høyre mener tiden er overmoden for en nasjonal hyttepolitikk. Det er i alles interesse – ikke minst hyttefolket og distriktene – at det finnes gode og riktig dimensjonerte beredskaps-, helse- og andre velferdstjenester og infrastruktur. Deltidsinnbyggere må i større grad tas hensyn til og medregnes i samfunnsplanleggingen. Strukturene i samfunnet vårt må i større grad baseres på brukertall framfor innbyggertall. Dette forslaget i komiteen er med på å bane vei.

I Innlandet har vi rundt 90.000 hytter. Hver tredje bolig er en fritidsbolig selv når vi regner med byene. Dette forholdstallet gjelder svært mange norske regioner. Mange distriktskommuner har flerdobbelt antall hytter i forhold til fastboliger.

Distriktsnæringsutvalget peker på at hytter er viktig for næringsutvikling og arbeidsplasser i mange distriktskommuner og at hyttefolket i dag er en ressurs som i for liten grad utnyttes. Samtidig pekes det på at typiske hyttekommuner gjerne har betydelig flere brukere av kommunale tjenester og infrastruktur enn det innbyggertallet tilsier. Vi trenger en aktiv hyttepolitikk og distriktspolitikk basert på dette kunnskapsgrunnlaget.

Innlandet AP har ment at brukertall skal telle mer. Men AP går altså imot en slik utvikling på Stortinget!?! Og hva med SP? Jo, de går også imot. Forstå det den som kan. Men, det er tydelig mange fine ord, men lite innhold i hvordan oppnå en bedre distriktsutvikling.

Høyre fører en aktiv politikk for at vi i framtida også skal ha et inkluderende og solid velferdssamfunn, i hele landet. Svaret på dagens og morgendagens spørsmål ligger ikke i å gå bakover i tid, men i gå få framover, med nye ideer og bedre løsninger.