Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor ulv i norsk natur?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kan noen fortelle meg hva som er så viktig med en dyreart i norsk natur som absolutt ikke har noen annen misjon enn å drepe husdyrene våre, hjorteviltstammene og jakthundene våre? Og hvorfor var det så viktig å sette ut ei ny ulvestamme etter at våre forfedre på 1800-tallet utryddet den norske ulvestamma av samme årsak som vi opplever i dag? Men den gang var ikke landet oversvømt av fanatiske rovdyrtilhengere som gir blaffen i om ulv og andre rovdyr river i hjel store mengder beitedyr.

Antall beitedyr og jakthunder som har havnet i ulvekjeften på disse årene etter at den nye ulvestamma ble etablert her dreier seg om titusener, og ikke uten forferdelige lidelser før døden har forbarmet seg over dem. Og er det greit at store utmarksarealer ikke kan benyttes som beite for husdyra fordi det skal være fristed for et av verdens verste rovdyr? Jeg sikter blant annet til denne såkalte ulvesona som i ren diktaturstil er blitt påtvunget de som bor der, og hvor ulven har forårsaket at det ikke lenger kan slippes husdyr i dette store området? Det er de dyrene, de såkalte gras-eterne som best utnytter den rike og unike plantefloraen, som er fri for antibiotika og veksthormoner og som bare finnes i våre skogs- og fjellområder, som lir under rovdyras herjinger, hvorav ulv og jerv er de verste. Jerven har vi hatt her hele tiden, men hvordan forfedrene til den ulvestamma som i dag befinner seg i Skandinavia plutselig begynte å dukke opp flere steder sist på 1900-tallet, kan en lese om i bøkene «Vargmannens testamente» av den svenske forfatteren Nils Norlen, og «Utsetting av ulv i Norge og Sverige 1976 – 2001» av Lars Toverud.

Jeg er født i 1924 og har levd det meste av mitt liv uten at det fantes ulv her, og derfor hørte jeg aldri om at ulv drepte beitedyr og hunder. Det hørte vi om først etter at den nye ulvestamma begynte å dukke opp fra 1976 og utover mot tusenårsskiftet. Jerv og andre store rovdyr, som gjorde store skader på beitedyr kunne nesten hvem som helst skyte tidligere, og slik burde det også være i dag, hvis man hadde vært interessert å spare andre dyr for store lidelser. Men det bryr tydeligvis ikke ulve-vernere seg om. Det virker som at de ikke har evnen til å sette seg inn i hvilke forferdelige lidelser f.eks. elgkuer e.l. må gjennomgå før døden forbarmer seg over dem, etter møte med ulvekjeften. Jeg blir overrasket når noen av disse ulve-vernerne snakker om dyrevern. For en får inntrykk av at de eneste dyrene de er interessert å verne er de dyrene som påfører andre dyr store lidelser. Ulven må ikke røres selv om den opptrer som massemorder. Hva den gjør mot andre dyr i naturen virker det som er for dem knekkende likegyldig.

Hvis man er interessert i å begrense skadene ulven og andre store rovdyr utsetter beitedyrene og hundene våre for, må man oppheve fredningen på dem, slik at man kan jakte på dem som gjør størst skade. Det synes noe merkelig at vi kan jakte på nær sagt alle andre dyr i naturen mens de verste skadegjørerne skal være fredet?

Hvis rovdyrvernerne fortsatt skal få dominere rovdyrpolitikken vil det ikke bli skutt en eneste ulv eller andre rovdyr, og det vil ikke bli levelige kår i framtida for de dyrene som omsetter denne rike utmarksfloraen til det sunneste og beste kjøttet som er å oppdrive. Da vil kjøtt som er oppforet på importert soya, spekket med antibiotika og veksthormoner, og fra dyr som aldri får oppleve dagslys, bli enda mer vanlig på våre middagsbord enn det er i dag.

Kommentarer til denne saken