Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor opplever hver fjerde jente på tiende trinn i Gjøvik et så stort press at hun har problemer med å takle livet?

oa mener

Hvorfor opplever hver fjerde jente på tiende trinn i Gjøvik et så stort press på seg at hun har problemer med å takle livet? Dette må kommunen og skolene gå grundig inn i for å forstå, slik at vi som samfunn kan gjøre det som må til for at alle disse jentene skal gå inn i framtida med hele seg.

For det ligger grunn til bekymring i bakgrunnstallene fra årets Ungdata-undersøkelse. I sum skiller kanskje ikke tallene fra Gjøvik-elevene seg stort fra landsgjennomsnittet på mange temaer. Men på noen områder er det slik at guttenes svar trekker Gjøvik-snittet mye opp. For eksempel svarer 90 prosent av guttene på tiende trinn at de er tilfreds med livet sitt, mens 65 prosent av jentene oppgir det samme.

Kun et fåtall gutter svarer at de plages av press og psykiske plager. Faktisk svarer fire ganger så mange jenter som gutter at de har hatt psykiske plager den siste uka. Tallmaterialet viser også at guttene i betydelig større grad enn jentene opplever mestring på sine arenaer. Er det biologiske eller sosiale faktorer som gjør at det blir slik?

Noe av det som er bra med Ungdata-undersøkelsene er at de følger elevene over tid, og at det derfor er mulig å se en både generell og spesiell utvikling. Men når det gjelder besvarelsene fra de som går på 10. trinn i år, haster det om kommunen skal kunne nå fram med tiltak gjennom skolesystemet før ungdommene forhåpentlig neste år går over i fylkeskommunal skoletjeneste.

Mer generelt viser undersøkelsen at trenden fortsetter hvor andelen som trives på skolen blir stadig lavere. Også på landsbasis er det fem prosent flere som opplever skolepress som belastende i år, enn i fjor. Særlig gjelder dette jenter.

Kvinner dominerer statistikken innenfor psykisk uhelse, og er både biologisk og sosiologisk mer utsatt for problemer innenfor dette feltet. Det er definitivt på tide at det nå skal gjøres en offentlig utredning om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv. Mye er skjedd siden dette sist ble gjort på tampen av forrige århundre.

Spørsmålet er om ungdommene som så tydelig sier at de strever her og nå, har tid til å vente på denne store offentlige debatten.

Kommentarer til denne saken