Hvorfor kan det være lurt å flytte forbrenningsanlegget i Kallerudlia?

VURDERING: – For å opprettholde trykk og varme fra Kallerudlia må det etableres flere varmevekslere og vekslingsstasjoner på strekningen til Raufoss. Det blir dritdyrt, for å si det sånn, skriver Finn Olav Rolijordet om forbrenningsanleggets framtid.

VURDERING: – For å opprettholde trykk og varme fra Kallerudlia må det etableres flere varmevekslere og vekslingsstasjoner på strekningen til Raufoss. Det blir dritdyrt, for å si det sånn, skriver Finn Olav Rolijordet om forbrenningsanleggets framtid. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.1. Bakgrunn.

Det var i flere år en prosess for etablering av et forbrenningsanlegg på Gjøvik. Opprinnelig fikk Daimyo Rindi Energi AS konsesjon av NVE. Eidsiva leverte en klage på den avgjørelsen den 20.09.2009 som endte med at Olje- og Energidepartementet grep inn i saken og ga konsesjon til Eidsiva.

Det var en samlet befolkning og et samlet politisk miljø som ønsket fjernvarme i Gjøvik. Imidlertid, det en stor del av befolkningen og en samlet politisk opposisjon reagerte mot var valget av tomt. Utbygger ønsket sentrumsnære Kallerudlia 9, mens alternativet var i Dalborgmarka (nåværende Horisont IKS) som naturlig med ferdig regulert tomt. Ved behandlingen av reguleringsplanen for Kallerudlia stemte et formelt flertall på 23 mot 22 for forslag som ga Eidsiva Bioenergi AS rett til å bygge sitt forbrenningsanlegg i Kallerudlia 9. I virkeligheten var flertallet den andre veien hvis man tar hensyn til binding av representanter.

Hva var det så mindretallet mente, og har det noe relevans i dag?

2. Arealet i Kallerudlia 9

Området var et typisk randområde utenfor en by der vekst og utvikling over år ville gjøre det naturlig med en utbygging av arealet med næring og/eller bolig. Mindretallet ønsket boligutbygging av hele arealet mellom jernbanelinja og Kalkveien fra bebyggelsen på Kopperud til Nygard stasjon. Nærheten til campus gjør arealet ekstra attraktivt. Nå er en slik utbygging uaktuell og området er ikke med i kommunens arealplan som er til behandling nå. Ettersom forbrenningsanlegget legger beslag på 30 mål og ytterligere 40 mål er båndlagt som buffersone rundt anlegget, så er en stor tomteverdi nullet ut. Dette er kanskje det viktigste å tenke på i forhold til flytting – en flytting utløser tomteareal i størrelse 70 – 100 millioner.

3. Tapte investeringskostnader

Valget av Kallerudlia 9 medførte en rekke ekstra kostnader for Eidsiva. Her nevnes noen av dem, ikke fordi det er interessant å peke på sunken costs på grunn av prestisje, men fordi vi forventer at den nye eieren av Eidsiva Bioenergi AS (Hafslund-Eco) ikke godtar å gjenta feilene. Noen av de ekstra kostnadene var:

* Legge høyspentledning i jordkabel

* Erstatte tursti med gangvei

* Sprenge seg inn i fjell fordi bygninger er krevd lagt inn i terrenget

* Opparbeidelse av ny tilførselsvei

* Betydelige kostnader på vann/kloakk, strømtilførsel

* Ekstra kostnader knyttet til grunnervervelse

* Ekstra kostnad på pipe (høyde og fundamentering)

* Ekstra kostnad murer for å ta opp terrengsprang

4. Nye investeringer

Det ble nylig kjent at Eidsiva skal levere fjernvarme til industriparken på Raufoss. Det medfører store investeringer i et nett sørover. For å opprettholde trykk og varme fra Kallerudlia må det etableres flere varmevekslere og vekslingsstasjoner på strekningen til Raufoss. Det blir dritdyrt, for å si det sånn. I tillegg er vi kjent med at den nye multihallen på Vind skal ha fjernvarme. For levering der trengs det også nye varmevekslere og vekslingsstasjoner. Geografien og topografien spiller ikke på lag med fjernvarmelevering fra Kallerudlia i retning sørover.

5. Logistikk-gevinst

Det vil være noen gevinster knyttet ved å re-etablere anlegget i Dalborgmarka. For det første vil transport av flis mellom lokasjonen i dag opphøre. Flishogging av returtrevirket kan gjøres som en integrert del av anlegget. I tillegg kan den energien som utvinnes fra det gamle deponiet også gå rett inn på fjernvarmenettet. Naboskapet til Norsk Gjenvinning må kunne brukes. Nabo Oppland Metall er i tillegg en potensiell kunde selv om tidligere direktør Rinnan hevdet noe annet.

Det vises ellers til interne beregninger om dette i Eidsiva forut for etableringen.

6. Oppsummering

Det er fullt mulig rent teknisk å reetablere anlegget i Dalborgmarka.

Dette må gjøres fordi det er gunstig økonomisk for bedriften med tanke på de strategiske investeringene man står overfor dersom planen om levering av fjernvarme til Raufoss Næringspark skal realiseres.

Dette må også gjøres fordi utviklingen av Gjøvik by, utviklingen av nærområdet rundt NTNU vil være tjent med at det båndlagte arealet frigjøres til bolig og næring. Omregulering av området vil bringe fram kapital til å dekke flyttekostnadene.

Jeg mener å ha påpekt betydelige fordeler ved å legge Eidsivas forbrenningsanlegg i Dalborgmarka. Det stilles oss spørsmål om selskapet vil foreta en slik vurdering? Er konsernledelsen blitt forelagt klare nok alternativer og beregninger til de framtidige kostnadene i forbindelse med fremtidig leveranse av fjernvarme til industriparken på Raufoss?

7. Forslag

Representanter for Gjøvik Kommune og ledelsen i Eidsiva Energi AS setter seg ned sammen og ser på strategiske valg knyttet til fjernvarmeløsninger i Gjøvik og Vestre Toten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags