To år før nye Akershus fylkeskommune er oppe og går, innstiller rådmannen i Gran på at det er bedre for kommunen å søke seg dit enn å forbli en del av Innlandet. Som i fylkesgrensediskusjonen inviteres kommunepolitikerne til å fatte en stor beslutning med antakelser som faktagrunnlag. Dette er fortsatt problematisk. Ikke minst sammenholdt med det betydelige tidspress som hviler på Gran, for at de skal rekke å sende en eventuell søknad om fylkesbytte i tide til at den kan tre i kraft samtidig med disse grensejusteringene.

Neste tog går om fire år. På det tidspunktet har nye Akershus vært i drift en tid, slik at det vil være mulig å vise til forhandlinger om reelle avtaler og forhold som faktagrunnlag for et mulig fylkesbytte. Dertil vil det foreligge mer konkrete resultater av de problematiske sidene ved at Gran, Lunner og Jevnaker er hjemmehørende i ulike fylker. For ikke å glemme de strategier og utviklingstiltak som Innlandet fylke har jobbet med i to år og endelig kan rulle ut nå som all fylkeskommunal energi i dette fylket kan konsentreres om iverksettelse og utvikling.

Spørsmålet Grans politikere må stille seg er derfor hva kommunens innbyggere vinner på å skynde gjennom en avgjørelse om eventuelt fylkesbytte nå, framfor å vente til det finnes et faktagrunnlag å vurdere saken på.

Gran utgjør med sine 13.633 innbyggere en stor kommune i Innlandet, men blir av de aller minste i Akershus. For øvrig i selskap med Lunner og Jevnaker. Men selv som én Hadelandskommune blir de ikke store i nye Akershus. Et fylke som paradoksalt nok vinner stort på Senterpartiets kamp mot sentralisering. Om også Gran forsvinner dit, vil Akershus bli nesten dobbelt så folketungt som Innlandet, og med det trolig rane til seg en av våre seks folkevalgte til riksforsamlingen.

Gran har tilflytting, arbeidsplasser og yngre innbyggere som gir mer i statlige overføringer. Kommunen bidrar til Innlandets tyngde bak krav om for eksempel sykehustjenester, Gjøvikbanen og rv4.

For Innlandet vil det være et stort tap å miste Gran.