Hvordan skal vi utforme fremtidens mennesker?

MÅL: – Hva er det vi vil oppnå, hva er det som er godt for oss mennesker? Dette må avklares før vi tar i bruk teknologi for å oppnå ønskene våre, skriver Bjørn Hofmann, som forsker blant annet på forholdet mellom teknologi og verdier.

MÅL: – Hva er det vi vil oppnå, hva er det som er godt for oss mennesker? Dette må avklares før vi tar i bruk teknologi for å oppnå ønskene våre, skriver Bjørn Hofmann, som forsker blant annet på forholdet mellom teknologi og verdier. Foto:

Av
DEL

MeningerHva er et menneske? I tusenvis av år har vi undret oss og diskutert hva det er å være menneske – hva selvbevissthet er – hva menneskelig lykke er – og hvordan vi oppnår den. Nå har ny teknologi utvidet dette grunnleggende spørsmålet. Det er ikke lenger bare spørsmål om hva et menneske er, men hva vi vil at det skal være i fremtiden.

Vi har gått fra et beskrivende grunnspørsmål om hva vi er til et regelgivende spørsmål: «Hva skal et menneske være?» Årsaken er at teknologien har brakt menneskeheten over i en helt ny problemstilling. Vi kan nå sette vårt bumerke i arvematerialet vårt.

Selvsagt har vi til alle tider påvirket oss selv og våre mål. Redskapene – arden, hjulet, bilen og smarttelefonen – har endret oss som art. Men det var ikke slik at han som oppfant hjulet tenkte at nå skal jeg endre menneskets atferd og væremåte og derved dets sosiale og biologiske vesen. Det nye er at dette kan vi i prinsippet gjøre nå.

Mens mennesket tidligere endret seg gjennom mer eller mindre naturlig og forventede følger av teknologi, kan vi med dagens teknologi direkte endre menneskets grunnleggende egenskaper. Men er vi beredt til å gjøre det? Kan vi overskue konsekvensene? Har vi de intellektuelle og moralske egenskapene som skal til? Er vi klare til å håndtere ansvaret? Eller må vi lage et «supermenneske» som har evnen til å utvikle oss på en egnet måte som art? Burde vi bruke kunstig intelligens for å styre utviklingen. Eller vil den vende seg mot oss som HAL 9000 i 2001 En romodyssé? Vil vi få et samfunn der alle forbedringer vil være utdaterte fra det øyeblikket de er virkeliggjorte?

Dette er viktige spørsmål – ikke bare for forskningen. Utfordringen er at den tekniske utviklingen går raskt og våre evner til å begripe og reflektere over muligheten og følgene henger etter. Derfor må vi være like innovative i etikken som i teknikken. Ny forskning ved NTNU viser at to typer feilslutninger preger utviklingen – og som kan bli skjebnesvangre for oss som art:

• For det første har vi en hang til fremtidsoptimisme og tro på teknologi – også der den ikke er begrunnet. Vi tror at noe er bra fordi det er nytt eller avansert.

• For det andre foretar vi ofte en feilslutning: Vi tror at mer intelligens, større styrke, lengre liv er goder i seg selv. Men da slutter vi fra kvantitet til kvalitet. Vi overser det viktige spørsmålet: Hva er godt?

Og her er vi ved kjernespørsmålet som blir sentralt for menneskeheten og jorden i tiden som kommer: Uten å vite hva som er godt eller bedre, blir vi slaver at teknologiens tilfeldige fremskritt. Vi bør derfor avklare hva som er godt og bruke teknologien til å hjelpe oss med å nå dette gode. Vi må avklare spørsmålet om hva som er et godt menneske før vi begynner å «forbedre» mennesket. Da er det superviktig at etikken er på høyde med teknikken.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags