Hvor vil egentlig Høyre?

Av
DEL

MeningerJeg har de siste 10 årene forsøkt å gjøre min samfunnsplikt som lokal- og fylkespolitiker. Dette har medført at interessen for politikk har økt betraktelig. Ettersom jeg av naturlige årsaker ikke har noen framtidige ambisjoner som politiker er jeg ikke så glad i nesegrus partilojalitet og det som kalles «blokkpolitikk». De fleste politikere har gode hensikter, men litt ulike oppfatninger om hvordan samfunnet bør utvikle seg. Problemene oppstår når kampen om velgerne tilspisser seg i valgkamp. Da kommer de ulike holdningene mer til syne.

Ettersom landet vårt de siste 6 årene har vært styrt av Høyre er det naturlig å følge ekstra godt med på hva dette partiet går ut med. Det har ikke vært mangel på saker, eller «reformer» som de kalles. Det store antallet av slike utspill indikerer at mye, etter Høyres mening, står virkelig dårlig til i «verdens beste land».

Men hva er det langsiktige målet med disse reformene?

Det logiske er dermed å slå opp på Høyres overordnede styringsdokument. Der finner man bl.a. Høyres formålsparagraf: «Høyre vil føre en konservativ framskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.» (Vedtatt på landsmøtet i 1971.)

Ble jeg klokere av dette? Hva er en konservativ framskrittspolitikk? Betyr ikke konservativ det motsatte av reformiver? Er sentralt vedtatte og dårlig forankrede reformer et uttrykk for folkestyre og medbestemmelse? Hvilket forpliktende nasjonalt samarbeid er det man vil fremme når bl.a. velfungerende interkommunalt samarbeid underkjennes og erstattes med sammenslåinger som et fåtall av de involverte vil ha? Og er forpliktende internasjonalt samarbeid best, uansett hva det dreier seg om? Best for hvem?

Men det som er vanskeligst å forstå i Høyres formålsparagraf er kombinasjonen av personlig frihet og sosialt ansvar som overordnet styringsmål. Det blir ikke troverdig. Etter min oppfatning er dette motsetninger som balanseres. Dette skjer ved at det er etablert politiske partier med ulike formålsparagrafer der nettopp graden av folkestyrte fellesløsninger varierer. Her heller Høyre som oftest til den personlige frihet der den sterkeste klatrer høyest. Og hvor mange i beste fall må nøye seg med å delta.

Annethvert år har vi anledning til å påvirke den langsiktige utviklingen ved å stemme på et parti som peker ut den retningen vi vil samfunnet skal bevege seg. I valgkampen forvirres vi imidlertid av detaljdiskusjoner som media liker å løfte opp, men som egentlig hører hjemme i det daglige arbeidet i byråkratiet, organisasjoner og bedrifter. Som politikere helst ikke burde uttale seg for skråsikkert om.

Det er derfor politiske formålsparagrafer er viktige. Spesielt hos regjeringspartier. Tenk på det før du velger stemmeseddel.

Trygve Brandrud,

Lunner Senterparti

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags