Gå til sidens hovedinnhold

Hvor stor innflytelse vil miljøpartiene få etter valget?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Før valget foretok Naturvernforbundet en undersøkelse i partienes programmer om deres standpunkt i klima- og miljøspørsmål. Dette gjelder f.eks.:

· Energipolitikken, som utvinning og leting etter mer olje og gass eller ikke, eventuell ny utbygging av vindkraft og vannkraft.

· Bevaring eller nedbygging av natur med tap av biologisk mangfold og biotoper.

· Ivaretakelse eller reduksjon av, eventuell utrydding, av norske rovdyrstammer.

Dette er knyttet til rapportene fra henholdsvis FNs klima- og naturpanel, som betegner den globale tilstanden som både er en klima- og naturkrise. Fire partier skilte seg ut blant alle partiene med valgprogram som skårer høyest på tiltak for reduksjon av klimautslipp og ivaretakelse av norsk natur. Disse er Rødt, Venstre, Miljøpartiet de grønne (MDG) og Sosialistisk Venstreparti (SV). I valgkampen er disse av mange blitt kalt miljøpartiene. Tre av disse har støttet Jonas Gahr Støres som statsminister og ett parti har støttet Erna Solberg. Når de blir kalt miljøpartiene er dette uttrykk for at de har mange felles standpunkt innen klima- og miljøområdet. I kommentarene etter valget har dette forholdet foreløpig kommet i bakgrunnen. Oppmerksomheten har vært mest rettet mot regjeringsalternativene. Men det er ikke tvil om at de fire partiene kan få betydning og innflytelse i det nye Stortinget. Spørsmålet er om de vil komme til å opptre som en markert miljø- og klimablokk.

På landsbasis fikk de fire partiene 20.8 % av stemmene. Det er en framgang på 4.9 % fra forrige valg. I synkende rekkefølge er framgangen slik: Rødt + 2.3 %, SV +1.7 %, MDG + 0.7 % og Venstre + 0.2 %. Det gir 32 mandater på Stortinget, som er en økning på 11. Hadde MDG kommet over sperregrensen, ville det ha utløst 3–4 mandater i tillegg til de 3 partiet har fått. Helt nøyaktig fikk det 3.94 %, men omkring 1700 for få stemmer. Ethvert parti ville ha opplevd dette som svært bittert. Årsakene til det svake resultatet er blitt mye omtalt. MDG er av velgerne tydeligvis i stor grad blitt oppfattet som et ensaksparti, preget av kategoriske og kompromissløse programposter og debattutsagn, som f.eks. at skal settes en sluttgrense for framtidig utvinning av olje og gass fra brønner som allerede er funnet. Begrepet politisk pragmatisme må ha stått fjernt for partiets ledere. Dermed kjørte det seg «utover sidelinjen». Hvis en sammenlikner årets resultat med kommunevalget i 2019, har MDG nærmest blitt halvert i byene Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Drammen, Kristiansand og Tromsø. I Lillehammer er dette også tilfelle, ned fra 9.2 % i 2019 til 4.9 % i 2021. Fordi klimapartiene i sum har gått fram har valgforsker Jonas Stein, ved Universitet i Tromsø, uttalt at det ikke er sikkert at mange velgerne, som er opptatt av klima, syntes MDG har den beste klimapolitikken.

At de fire partiene har fått dobbelt så stor oppslutning i Oslo som på landsbasis med 39.9 %, har fått mye oppmerksomhet. Oppslutningen der er i synkende rekkefølge slik: SV 13.2 %, Venstre 10.6 %, MDG 8.5 % og Rødt 8.2 %. Dette understreker den store og økende forskjellen mellom deres oppslutning i de mest sentrale byområdene i og distriktene.

Det er også interessant å se på miljøpartienes resultat i Oppland. Det er på 13.9 %, mens i byene Lillehammer og Gjøvik er den henholdsvis 24 % og 16 %. Dette er nok en gjenspeiling av de sosioøkonomiske forskjellene mellom de to byene og mellom Oppland og landet for øvrig.

Et sentralt spørsmål blir i hvilken grad de fire miljøpartiene vil nå fram med sine standpunkt overfor en ny regjering bestående av Ap, Sp og eventuelt SV. Utfallet av regjeringsforhandlingene vil kunne bidra til å klargjøre hvilke forutsetninger som eventuelt blir lagt til grunn for dette. Helt avgjørende blir det om SV blir stående i eller utenfor regjeringen.

Kommentarer til denne saken