I fjor krevde bøndene 2,1 milliarder i jordbruksoppgjøret. Da Solberg-regjeringen kom med et tilbud på 962 millioner, utløste det sterk misnøye og #bondeopprør. Provoserte bønder ville ikke engang forhandle på dette utgangspunktet, som dermed ble stående. Utpå høsten ble det forhandlet fram en tilleggskompensasjon på 754 millioner for kostnadsøkningene som var begynt å gjøre seg gjeldende. Kostnadsøkninger som senere bare har skutt fart med de internasjonale omstendighetene.

I år er bøndenes krav på svimlende 11,5 milliarder. 8 milliarder handler om inndekning av kostnadsøkning for vinteren i fjor, så langt i år og til neste år. Altså før regjeringen skal begynne å innfri på løftet om å heve den enkelte bondes inntekt i forhold til andre yrkesgrupper. I bøndenes krav ligger blant mange andre faktorer, et krav om 100.000 flatt i økning til den enkelte, ut over hva andre inntektsgrupper får. Det er et symbolsk rundt, men svært høyt tall i et spesielt år, der krisene og langtidseffektene av disse fortsetter å avløse hverandre.

Så er det trolig også der kampen vil stå i de videre forhandlingene. Fordi regjeringen har kommet bøndene tilnærmet fullt i møte på kompensasjonskravene. Bondelagsleder Bjørn Gimming framsto umiddelbart nesten litt overrasket over dette. For det er samlet sett et godt tilbud regjeringen har lagt fram. Spørsmålet er likevel om det innfrir forventningen regjeringen har lagt opp til. De er høye. Og bøndene vet at opposisjonen også har ønske om å framstille seg i godt lys i sakens anledning, nå som oppmerksomheten om beredskap, norsk matproduksjon og landbrukets framtid er svært høy. Dette betyr trolig at regjeringen har lagt inn enda litt handlingsrom i forhandlingene som nå skal pågå fram mot 17. mai. For et Sp i fritt fall på meningsmålingene, vil det være katastrofalt å ikke komme til mål med dette oppgjøret.

Kanskje blir løsningen å gi bøndene enda noen tusen i potten for tetting av inntektsgapet nå, med løfte om å komme tilbake til dette etter Inntektsutvalget senere i år legger fram beregninger som gjør inntektsutviklinga i jordbruket sammenliknbar med øvrige yrker.