Gå til sidens hovedinnhold

Hvor mye er en livsforlengelse verdt?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gjennom et langt politisk liv (47 år) har jeg vært med i mange debatter om hva et liv, et forbedret liv eller en livsforlengelse er verdt i penger. I mange debatter har jeg sagt at jeg er gjerne med å bevilge en operasjon som koster 3 millioner kroner for en to-treåring som vil dø snart, men operasjonen kan gi personen et normalt og langt liv. Jeg vil imidlertid ikke bevilge 1 million for å forlenge livet til en skrøpelig 87-åring med 6 måneder.

Vi opplever jevnlig debatter om nye medisiners oppføring på blå resept som kan redde eller gi livsforlengelse og vi har et Beslutningsforum av fagfolk som avgjør slike spørsmål. De sier ofte nei til rådyre nye medisiner som det påstås vil kunne redde menneskeliv eller utsette død i måneder eller år, og da er debatten nettopp om kostnaden er verdt virkningen. Det er jo trist om en ny medisin mange mener vil redde liv nektes brukt i noen år og så godkjennes den omsider, mens noen hundre liv kunne vært reddet hvis medisinen hadde vært gjort tilgjengelig på blå resept tidligere.

Koronapandemien har gjort disse vanskelige spørsmål hyperaktuelle. Jeg leser og hører journalister si omtrent: «Kostnadene med pandemien», «koronaviruset tar knekken på bedrifter og arbeidsplasser», «koronaviruset er årsaken til permitteringer og oppsigelser og økonomiske problemer» og «covid-19-viruset skapte kaos og enorme utfordringer i presidentvalgkampen i USA».

Jeg mener det er de politisk vedtatte tiltak og begrensninger på bedrifter og folk som skaper utfordringene, kostnadene og problemene og ikke viruset i seg selv. Hvert eneste år er det vel 900 dødsfall årlig av influensa. Dette har vært normalt og det eneste myndigheten gjør er å oppfordre folk til å la seg vaksinere som noen gjør, andre ikke gjør. Noen får influensa holder seg hjemme og til sengs og sykdommen går over etter en uke eller to. No big deal!

Jeg leser i aviser at det er 0,3 prosent av de som rammes av covid-19 som dør og de aller fleste er gamlinger (som meg) som lider av minst en, men ofte flere kroniske sykdommer. Det vi hører mest om i nyhetene er om antall smittede, antall innleggelser i sykehus, antall i respirator og ikke om dødsfall. Hva er sammenligningsgrunnlaget med influensasmittede, antall sykehusinnleggelser for andre sykdommer og bruk av respirator for andre sykdommer? Hvorfor er verden og Norge blitt opptatt av antall smittede med covid-19 når vi ellers ikke blir opprørt og engasjert av mennesker som lider og dør av andre smittsomme sykdommer? Mange dør faktisk av alderdom og en kropp som ikke vil leve lenger både i 80-, 90- og 100-årsalderen og det ser vi alle som naturlig idet vi alle vet at vi vil dø en dag.

Det er tiltakene som skaper alle utfordringer og problemer og da må vi stille spørsmålet: Er tiltakene verdt det? Er skadevirkningene av tiltakene i forhold til hva de medfører av økonomiske og menneskelige kostnader med arbeidsledighet, permitteringer, fjerning av frihet til å besøke et uteliv, besøke familie og venner, ha frihet til å bevege seg, til å reise, til å ta tog eller buss, ja til et normalt liv? Kan det være at kostnadene for menneskene som helhet i Norge er blitt alt for store i forhold til det å akseptere at noen eldre mennesker kan risikere å dø litt før de ellers ville dødd og noen flere måtte holde sengen en uke eller to? Kanskje vi skulle konsentrert innsatsen mot de utsatte grupper på sykehjem og med kroniske sykdommer og ikke stenge landet ned og knuse ellers levedyktige bedrifter og arbeidsplasser?

Jeg har ikke noe klart svar, men nå må vi starte debatten om virkningene av tiltakene står i forhold til det de oppnår. Det er også et spørsmål om tiltakene er grunnlovsstridige fordi det ikke er forholdsmessighet mellom det som skal oppnås i forhold til kostnadene og problemene som tiltakene medfører. Vi har grunnlovsfestet forsamlingsfrihet og bevegelsesfrihet i Norge og begge deler er nå forbudt med begrunnelse i smitte av et influensavirus.

Hvis vi ser litt tilbake i tid var det i sesongen 2017-2018 anslagsvis 7600 pasienter innlagt i sykehus med påvist influensa. Totalt fikk hele 142.092 personer diagnose på influensalignende sykdom. Normalt er det cirka 900 influensarelaterte dødsfall, men i 2017-18 var det estimert 1400 influensarelaterte dødsfall, mens hittil i år fra mars til nå er det rundt 540 såkalte dødsfall med korona og ikke nødvendigvis av korona. Så noe er rart med det hysteriske om akkurat koronaviruset som jeg mener ikke altså skiller seg dramatisk negativt fra tidligere utbrudd av influensavirus, men er mer smittsomt.

Kommentarer til denne saken