Hvor er de som forsvarer de svakeste, mest sårbare?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Min bestefar døde høsten 1940. Det var krig, og det var fattigdom. Bestemor satt med forsørgeransvaret for fem barn som ikke var konfirmert ennå, yngste var 6 år. Hun hadde utslitte hofter og ingen jobb utenfor hjemmet. Hun søkte om enkepensjon men fikk avslag. Det var «voksne» barn i hjemmet! Det var begrunnelsen. Min mor var 16 år, hun jobbet på en gård i bygda, fikk en bitteliten årlig utbetaling og et klesskift i året. Og hun fikk ta med litt melk hjem til mor si.

Broren på 15 hadde gårdsarbeid, og gikk på realskole. Det var viktig for gutta å gå på skole. Fire eldre søsken jobbet stort sett med gårdsarbeid, for kosten og en liten årsinntekt, og hjalp mor si med å fø opp småsøsknene. Det var i 1940.

Velferdssamfunnet ble bygd opp fra årene etter krigen. Nå har vi i mange år hatt en velferdsstat, et samfunn det norske folk har bygd opp sammen. Betalt skatt og trygdeavgifter, og fått pensjon når vi blir slitne og gamle. Vi har betalt etter evne og fått etter behov.

Kvinnene har kommet ut i arbeidslivet, fortsatt har mange store oppgaver i hjemmet. Noen har så mye ansvar og slit at de har redusert arbeidstid i arbeidslivet. Nesten alltid er det kvinnene som tar på seg dette ansvaret. Resultatet er lav pensjon når den tid kommer. Du skal ha god inntekt for å få pensjonspoeng. Brutto lønn minus G delt på G, mange blir minstepensjonister. Og minstepensjonistene har fått ekstra noen ganger, men vi hører lite om disse som har hatt lav årsinntekt.

Etterlattepensjon er for mange det som er avgjørende for å kunne fortsette å bo i hjemmet. Hjemmene er bygd opp med grunnlag i ei felles inntekt for et ektepar/samboere. Hvis pensjonen til en av partene forsvinner, vil grunnlaget for å klare betjene utgiftene bli borte! Da må man finne en annen løsning. Det er neppe noen voksne barn i hjemmet i dag som kan bidra. Men det kan være mindre barn som i tillegg til å ha mistet en forelder også kan miste hjemmet sitt.

Når Høyre kom med sitt forslag om å ta vekk «enkepensjonen» ble jeg ikke overrasket, bare forbannet! Nok en gang skal de som har minst bli skadelidende. Nok en gang hører vi ingenting om at de som har skyhøye formuer og inntekt skal betale etter evne. Det er de mest sårbare som blir skadelidende, som blir tapere.

Nå må det være nok av denne Høyre-politikken! Hvor er alle våre politikere blitt av? Hvor er de som forsvarer de svakeste, mest sårbare?

Hvor er de som står opp og sier fra at slik vil vi ikke ha det! Ektefelle som har mistet sin kjære skal ha etterlattepensjon etter dagens regler! Dette er gjennom år innbetalt i trygdeavgift og skatt, betalt etter evne, skal utbetales etter behov.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken