Innlandets valgspråk er «Eventyrlige muligheter». Det spiller selvsagt på at potensialet er så stort for så mye, at det nesten bare er å velge og vrake. Men hva gjør Innlandet med alle disse mulighetene?

Øystein Pettersen satte en utålmodig finger på et trykkpunkt under konferansen Agenda Innlandet. Som OL-vinner og skistjerne har han åpenbart erfaring med å sette seg mål og jobbe planmessig for å få dette til.

– Når vi skal bygge Innlandet, handler det om å begynne å gjøre. Hvis vi ikke gjør noen ting, skjer det ingen ting, sa Pettersen. Nå er ikke sportslig utvikling og samfunnsutvikling direkte sammenliknbart, men Pølsa har jo noen poenger.

Innlandet har klokelig brukt noen år på å bygge en ny grunnmur. I dag mangler vi strengt tatt ikke faktagrunnlag, rapporter og utredninger. Vi vet mye om hvem vi er, hvor vi står og hvilke utfordringer som venter. Neste punkt er å bli enige om noen mål. Dernest en plan for hvordan vi kan bruke alle disse eventyrlige mulighetene til å nå målene. Og så må vi gjøre det.

Og det er «vi» i bred forstand. Fordi utvikling kan ikke alene være et offentlig ansvar.

I Maihaugsalen var mye beslutningskraft samlet. De ble entusiasmert av blant andre Totens sosiale super-entreprenør Aiman Shaqura. Men også utfordret på ansvaret som ligger i å ha makt til å gjøre.

John Reboli Olsen fra Gjøvik var hentet inn som eksempel på attraktiv nyutdannet arbeidskraft. Han har «kommet hjem» til Gjøvik, men var ærlig på at han mener distriktet og regionen har mer å gå på for at unge både skal slippe til i de spennende jobbene som finnes her, og se for seg et liv i regionen. Det handler mer om fritidstilbud, kulturliv og levekår, og mindre om parkeringsplasser i sentrum. Men potensialet er jo der, hvis det stemmer at bare tre prosent av cyberstudentene ved NTNU forblir i regionen. Også i Innlandet har vi erfart at behovet for datasikkerhet vokser på alle fronter.

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen oppfordret torsdagens konferansedeltakere til å se litt forbi seg selv, sin egen bedrift og distrikt. Han adresserte en utfordring som ble svært tydelig under folkeavstemningen om Innlandet; det går ei hemmende konfliktlinje mellom mjøsområdet og distriktene rundt. Innlandet framstår som et splittet lag, og det må vi gjøre noe med. Framfor å dyrke by mot land-retorikken, kan Innlandet bygge et lag der forskjellige regioner kompletterer hverandre. Alle kan ikke spille spiss. Kanskje må Innlandet ta en slik diskusjon om lagoppstillingen.