Det forventes økt radikalisering til høyreekstreme det kommende året. Digitale plattformer vil være viktige arenaer for denne radikaliseringen, der enkelte kan inspireres til høyreekstrem terrorplanlegging. Dette er direkte hentet ut fra PST sin nasjonale trusselvurdering for 2021 og burde dermed være virkeligheten alle politikere ønsker å ta ansvar for å trygge. Jeg lurer på hvilket ansvar Fremskrittspartiet tar?

Sylvi Listhaug har lovet et spissere og tydeligere Fremskrittsparti, og selv om det i seg selv kanskje ikke er noe mer enn et kallerop etter tapte velgere, lurer jeg på om FrP mener en spissere debatt er hva dagens trusselvurdering tilsier at vi trenger. Oppland Frps utvalgte velgermagnet Carl I. Hagen mener en strengere innvandringspolitikk blir et fokusområde under valgkampen og som OA selv betimelig påpekte på lederplass, er det litt vanskelig å se hvilke faktiske problemer i Oppland det kan knyttes til – hvis man ikke heller skal forsøke å spille opp problemer.

Det er 10 år siden terrorangrepet 22. juli fant sted. Det er 10 år hvor det største terrorangrepet på norsk jord i fredstid, ikke har blitt snakket noe særlig om i frykt for at det skulle bli misforstått. Å ville snakke om hvordan visse uttalelser og mørke hjørner av ordskifte gjorde at terroristen mente han representerte mange, har man vært bekymret for at ville bli mistolket som at man mener noen andre enn terroristen selv har ansvar for handlingene. Det mener ingen, men det ligger jo i forebyggings natur å kunne diskutere andres ugjerninger også.

PSTs trusselvurdering sier eksplisitt at digitale plattformer vil være viktige arenaer for radikalisering. Derfor mener jeg for eksempel at den Frp-støttede statsstøtten Human Rights Service får for å skrive saker som «Flere innbyggere – færre og færre etniske norske barn», med et kommentarfelt hvor konspirasjoner om at dagens politikere ønsker en ekstrem islamistisk overtakelse av landet florerer, er farlig og uansvarlig.

Trusselen fra ekstreme islamister er også skjerpet, ifølge PST, på grunn av den økte spenningen mellom ytringsfrihet og det som kan oppleves som krenkelser. Det er også en trussel alle politikere burde ønske å ta ansvar for å trygge. Men mener FrP at man trygger en ytringsfrihetsdebatt hvor ekstreme stemmer har alt å tjene på polarisering og på at sårbare mennesker føler seg ekskludert, ved å være spissere? Eller ved å ta opp strengere innvandringspolitikk som et behov, uten noen foreløpig særlig stor forankring i faktiske, lokale utfordringer?

I sammenheng med Hallvard Notakers bok og filmen Generasjon Utøya, har man begynt å snakke om behovet for et oppgjør med høyreekstremismen som lå bak angrepet for 10 år siden, men også i Bærum i 2019, og som også i år er en særskilt trussel. Det er for øvrig ikke et oppgjør vi kan sette en dag av til i kalenderen, men gjennom å hele tiden ta til motmæle mot ekstreme ytringer mot sårbare personer og grupper. Hvilket ansvar vil Frp ta i dette?