Stortinget vedtok enstemmig i Prop. 1 S Tillegg 1 (2019–2020) å avvikle sams vegadministrasjon og med det overføre ansvaret til fylkene. Cirka 160 medarbeidere i Vegvesenet sa opp sine stillinger for å begynne i en ny og spennende organisasjon, samferdselsavdelingen i Innlandet FK.

Innlandet er det største vegfylket i landet, og med 7000 km fylkesveger er det nok utfordringer å ta tak i. Det ble viktig å sette sammen en kompetent vegadministrasjon som dekket de fleste fagfelt. Det fikk vi til. I tillegg til veg fikk samferdsel ansvaret for kollektivtransporten i Innlandet. Innlandstrafikk ble etablert, og ca. 600 busser frekventerer daglig over hele Innlandet. Lovpålagt skoleskyss utgjør nå nesten 75 prosent av all kollektivtransport, og vi jobber systematisk også her for å se på muligheter for et utvidet rutetilbud.

Innlandet fikk dermed etablert en samferdselsavdeling med et helhetlig ansvar for kollektivtransport, forvaltning, utvikling, bygging, drift og vedlikehold av disse 7000 km fylkesveger. I tillegg har vi etablert et sterkt fagmiljø på strategisk nivå for utredninger, analyser og innovasjon. På mange områder er vi spydspisser, også i nasjonal sammenheng. Vi har blant annet analysert 37.000 risikokurver på vegnett vårt, og har nå begynt et systematisk arbeid for å utbedre 500 av de mest utsatte kurvene. Dette er innovasjonsarbeid som blir lagt merke til utenfor fylkesgrensene. Dette handler om liv og død for trafikantene i Innlandet.

Vi får til mye godt trafikksikkerhetsarbeid for små midler, fordi vi jobber kunnskapsbasert og systematisk. Vi jobber også med en ny og nøktern standard for gang og sykkelveger – Innlandsstandarden. Målet er «Godt nok» og «Mest for penga», helt i tråd med politiske bestillinger. Vi jobber hele tiden med å utvikle nye kontraktsformer både innen kollektivtransport, drift, vedlikehold og investering, for å oppnå samme mål, mest mulig igjen for penga.

Vi har så langt lyktes i dette gode arbeidet, fordi vi har kompetente, motiverte og ambisiøse medarbeidere. Vi har etablert fagmiljø. Ikke de største fagmiljøene, slik det var i Vegvesenet, men vi har dyktige folk på et minimumsnivå. Hvor stort må et fagmiljø være for at det skal kalles fagmiljø? Mer enn 1 iallfall, sannsynligvis 3-4 som minimum. Må man sitte samlet? Nei, man må ikke det i dagens digitale samfunn. På samferdsel sitter vi spredt, faktisk på hele ni ulike lokasjoner i hele fylket (Randsfjordferja inkludert).

Nå er vi spente, mange sitter på gjerdet med spørsmålet: Hva nå, kjære politikere i Innlandet?

1. Ønsker dere å splitte fagmiljøene, som vi har lyktes så godt med å etablere?

2. Hvis ja, hvordan skal det skje?

3. Fordi vi er sterkt konkurranseutsatt i markedet, må vi forvente en høy «turnover» framover, hvordan skal framtidig rekruttering foregå? Skal geografisk tilknytning trumfe faglige kvalifikasjoner? Hvis dere ønsker det, så vær tydelig på det.

4. Fagfolkene er ikke likt fordelt mellom Hedmark og Oppland i dag. Det vil bli store utfordringer med å bemanne opp på noen områder, og det gjelder begge fylkene. Vi kan risikere å få kompetansehull i begge fylker, som igjen betyr leveransetreghet.

Konsekvensene er at fagmiljøene svekkes, og i verste fall kan de forsvinne. Å bygge opp nye minimumsfagmiljø i hvert av fylkene, vil bli en stor jobb. Vi sliter allerede i dag med å rekruttere innen spesielle fagområder. Konkurransen om ressurser er knallhard, det er markedet som rår. Kostnadene vil fyke i været. Medarbeidere shopper arbeidsplasser mer enn noen gang, og den som betaler mest vinner. På noen fagområder er lojaliteten til arbeidsgiver svak. Både pandemien og kontinuerlige endringsprosesser forsterker de svake bindingene. Mange ansatte er opptatt av forutsigbarhet. Det har betydning i forhold til både etablering og karriereutvikling.

Nå sitter mange ansatte på gjerdet, flere med jobbtilbud i handa. Det politiske grepet som skal tas den 23. februar vil være avgjørende for mange. Ikke undervurder de faglige utfordringene med rekruttering, svekkede fagmiljø og svekkede leveranser. Dette gjelder ikke bare samferdsel, selv om det er samferdsel som har mitt fokus her.

Samferdsel har mitt fokus, fordi det var et viktig element ved å styrke regionene. Samferdsel med både kollektivtransport, drift og utvikling er uhyre viktig for folk flest. Men også fordi samferdsel er en viktig oppdragsgiver for næringslivet. Rådgivere, entreprenører, busselskap, drosjer, kommuner og utbyggere er avhengig av en sterk byggherre og tjenesteyter på samferdsel.

Så spør jeg meg selv i disse dager, gang etter gang:

1. Hvorfor var det så viktig for fylkene å få avviklet sams vegadministrasjon? En skulle tro at det var svært viktig for fylkene å få i egen vegadministrasjon. Dette var jo gulroten ved hele regionreformen. Hvordan vil dere synligjøre det framover?

2. Vil fylkene egentlig ha dette ansvaret?

3. Er fylkene i stand til å ta det ansvaret?

Jeg ser frem til debatten i Fylkestinget og til vedtaket. Mange sitter på gjerdet og avventer samferdsel sin skjebne. De aller fleste på samferdsel kom ikke fra en fylkeskommune, de kom fra Statens vegvesen, så hvor hører vi hjemme ved en splitt?