Å ha fokus på miljøet blir mer og mer viktig, og både den offisielle miljødagen 5. juni og Jordens dag (Earth Day) er verd å feire eller i alle fall markere.

Hver dag er vi vitner til ekstremvær, varmerekorder og flom med ødeleggelser som tar liv.

Miljødagen ble etablert i 1972 for å øke folks bevissthet omkring miljøspørsmål, og i år var der fokus på restaurering og å bygge opp igjen, plante trær, bygge grønne byer, rydde elver og hav, og endre matforbruket.

Jordens Dag er en årlig dag med arrangementer over hele verden til støtte for miljøvern. Noen lokalsamfunn har i en hel uke fokus på aktiviteter som fokuserer på de forskjellige miljøspørsmålene.

Earth Hour har vi her i landet markert siden 2009, og slukker lyset en time for klima, miljø og natur.

Kristelig Folkeparti vil være med på dette. Det handler om bærekraft, som ifølge Wikipedia defineres slik: Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe muligheten for kommende generasjoner til å få dekket sine.

KrF vil være med å markere disse dagene, men mener samtidig at hver dag må bli en miljødag, hvis vi skal nå de målene det internasjonale samfunnet har satt. Både som enkeltpersoner, forbrukere og politikere har vi et ansvar for å ta vare på vår jord.

Vi må ha som mål å overlevere natur og miljø i bedre stand til våre etterkommere enn da vi selv overtok ansvaret. Naturen har en egenverdi, og skal ikke misbrukes eller overforbrukes, men brukes for å skape bedre liv for alle mennesker og bevares for framtidige generasjoner. Tap av naturmangfold, spredning av miljøgifter og avfall er blant vår tids største utfordringer.

Mange steder i verden er naturen truet. Sårbare naturområder og økosystemer ødelegges. Dyr, planter og andre organismer forsvinner trolig tusen ganger raskere enn hva som er tilfelle under naturlige omstendigheter. I Norge er omkring tusen arter kritisk eller sterkt truet. Tapet av naturområder, økosystemer og arter er en trussel mot alt liv på jorden. En rik og variert natur har stor egenverdi, og dekker våre grunnleggende behov og gir verdiskaping og livskvalitet.

Forurensning av jord, vann og luft gjennom utslipp av miljøgifter og uforsvarlig håndtering av avfall er alvorlige trusler mot vår egen og kommende generasjoners helse, mot miljøet og mot den framtidige matforsyningen. Vi må verne folks helse og miljøet gjennom å redusere forurensning, hindre at miljøgifter havner i naturen og fremme en bedre behandling av avfall. Vi er oftest opptatt av hvordan vi får det til her i Norge, men klimautfordringene er globale og vi må gjøre en innsats globalt.

Med KrF i regjering har vi ikke bare satt ambisiøse klimamål, men for første gang har en regjering lagt fram en helhetlig og realistisk plan som viser hvordan vi skal nå klimaforpliktelsene våre. Dette er gjort gjennom klimaplanen for 2030.

Klimainvesteringsfondet, som er et betydelig bidrag til å nå Parisavtalen og de globale bærekraftsmålene, ble nylig lansert av regjeringen og forventes å bli vedtatt av Stortinget til høsten. Ti milliarder kroner settes av til et nytt klimafond som skal investere i utviklingsland. Dette er den største seieren KrF har fått til i regjering, og er en milepæl i norsk bistandshistorie. Det er viktig å understreke at disse milliarder ikke tas fra det ordinære bistandsbudsjettet.